Selv om tispens løpetid er en helt naturlig prosess, sørger tispens merkelige adferd, irritasjonen over flekker på det nye teppet eller engstelsen for en uønsket drektighet for bekymring hos mange hundeeiere. Det du behøver å vite om løpetiden til tispen din og hvordan du og tispen kommer gjennom løpetiden uten stress, får du vite her.
Mange hundeeiere opplever tispens løpetid som en spissrotgang. De forskanser seg hjemme, unngår lange spaserturer i parken der mange hannhunder «lurer på tispene», og legger gamle sengelaken i panikk over senger og møbler for å unngå stygge flekker. Tross alt er møbler dyre og de fleste hundeeiere har lite lyst på en uønsket drektighet.
Ta det med ro: Med noen tips og triks og kan du kommer over denne fasen uten problemer og behøver ikke å frykte uønsket familieforøkelse. Jo mer du vet, desto bedre: Jo bedre du er informert om hva som foregår under løpetiden og forandringene hos tispen din i forbindelse med det, desto mer stressfri du vil oppleve og kunne forberede denne tiden.
Dette bør du vite om løpetid hos tisper
Løpetiden – også kalt brunsten – betegner den fruktbare fasen (brunstfasen) til tispenes seksualsyklus. Tispens kropp forandrer seg, hormoner frigjøres og adferden påvirkes. Denne naturlige prosessen skjer hos alle tisper som har blitt kjønnsmodne.
Som hos oss mennesker er starten av puberteten, og begynnelsen av kjønnsmodenheten i forbindelse med det, også veldig variabel hos tipser. Når løpetiden kommer for første gang, er forskjellig fra tispe til tispe. Avgjørende for tidspunktet for den første «menstruasjonen» er at tispen er utvokst og har nådd sin fullstendige kroppsstørrelse. Mens små hundedamer har løpetid allerede med 6 måneder, opplever tisper av store raser, som blir kjønnsmodne mye senere, denne fasen ofte først i en alder av to år. Like variabelt som tidspunktet for kjønnsmodenheten er intervallene til løpetiden. Tisper av små raser kan bli drektige hver fjerde måned, hunder av urtypen basenji, thai ridgeback eller dingoer har bare én brunst per år.
Løpetidens fire faser
Selv om løpetidens intervall og varighet er ganske forskjellige, er brunstfasens forløp likt hos alle tisper. Løpetiden deles inn i fire faser.
Proøstrus (forbrunst):
Når proøstrus starter, kan som regel fastsettes temmelig nøyaktig fordi den følges av synlige forandringer hos tispen. Vulvaen svulmer opp og det kommer en blodig utflod fra skjeden. Denne fasen varer som regel i ni dager, men også her er det ikke uvanlig med svingninger på mellom 3 og 17 dager. Også mengden blodig utflod er forskjellig fra hund til hund. Mens den knapt synes hos en tispe, blør andre så kraftig at eierne må bekymre seg for røde flekker på møbler og tepper. Et annet tegn på at forbrunsten har begynt er den økte interessen til hannhunden som plutselig ikke kan holde seg unna tispen. Selv om tispen på dette tidspunktet enda ikke er fruktbar, sprer hun allerede en veldig «forførerisk» duft. I denne fasen reagerer hun derimot for det meste veldig lunefull og avvisende på tilnærmingsforsøkene fra sine maskuline beilere. Hun bjeffer, viker unna og kan også flekke tenner når en hannhund blir for påtrengende.
Østrus (brunst):
I østrusfasen legger tispen fra seg den avvisende adferden – hun viser seg åpen og er interessert i hannhundens tilnærmelser. Et tydelig tegn på at det blir «farlig» nå, for nå er tispen klar til paringen og fruktbar. Når en hannhund nærmer seg, blir hun villig stående og legger halen til siden. Denne fasen, som i gjennomsnitt også varer i ni dager, heter derfor også «ståbrunst». Under ståbrunsten skjer det flere eggløsninger. Hevelsen av vulvaen går noe tilbake, utfloden fra skjeden blir mer vannaktig og noen ganger mer slimete. Hvis det kommer til en paring i disse dager, så er sannsynligheten for en befruktning stor.
Metøstrus (etterbrunst):
Omtrent ni dager etter brunsten begynner metøstrusfasen, etterbrunsten. Løpetidsymptomene som for eksempel den oppsvulmede vulvaen og den vannaktige utfloden forsvinner litt etter litt. Utad er det nesten ingen tegn på en løpetid lenger, men i kroppen til tispen sørger hormonene for den ene og andre forandringen. Uavhengig av om en befruktning har skjedd eller ikke, produserer det gule legemet hormonet progesteron som sørger for at embryoet fester seg i livmoren og vokser. Først etter ni til tolv uker brytes det gule legemet, som har oppstått etter eggløsningen, ned igjen. Progesteronnivået, som dermed synker, setter i gang hormonet prolaktin. Frigjøringen av prolaktin stimulerer melkeproduksjonen, som hos noen tisper fører til skinndrektighet.
Anøstrus (hvilefase):
Etter ukene med store hormonelle forandringer regulerer seksualhormonene seg tilbake normaltilstand. Progesteronet holder seg på ett nivå, østrogennivået viser bare små svingninger. Denne hvilefasen heter anøstrus. Denne varer i flere uker til måneder og slutter med begynnelsen av proøstrus, den neste løpetiden. I denne tiden viser tispen ingen tegn til en løpetid.
Hva er spesielt med den første løpetiden?
Tispens første løpetid i puberteten er ofte forskjellig fra dette faste forløpet. Ikke sjeldent forekommer den første gangen en såkalt «stille løpetid» der det til tross for den hormonelle omstillingen under løpetiden ikke finnes ytre tegn som utflod. Da er det mulig at hundeeiere ikke i det hele tatt er klar over at tispen deres har sin første løpetid. Dette er ofte tilfellet ved rasene amerikansk staffordshire terrier, beagle, cocker spaniel eller dvergpinscher.
Også den såkalte «split østrus» er ikke uvanlig hos unger tisper. Ved dette opptrer først typiske tegn til en løpetid i proøstrus, som utflod , som etterpå ikke munner i en brunstfase der tispen er klar til paring, men avtar fullstendig. Først etter noen dager eller uker viser tispen igjen tegn til forbrunst, nå med en etterfølgende østrus.
Når er en løpetid forstyrret?
Hvis den voksne tispens løpetid uteblir, kan dette være forårsaket av en forstyrrelse av eggstokkfunksjonen eller av andre sykdommer som for eksempel lavt stoffskifte eller hyperfunksjon av binyrene. I dette tilfellet bør en veterinær for sikkerhetens skyld undersøke tispen din. Det samme gjelder hvis løpetiden varer ekstremt lenge, dvs. den blodige utfloden varer i mer enn tre uke eller løpetiden er veldig kort, med andre ord hvis proøstrus og østrus tilsammen er kortere enn ti dager.
Kommer hunder i overgangsalderen?
I motsetning til oss mennesker har hunder ingen menopause. Overgangsalder der menstruasjonen uteblir, fins ikke hos firbente venner. Løpetid hos tisper varer dermed ut livet. Noen tisper som er eldre enn 7 år, får derimot løpetid kun én gang i året. Løpetidsintervallene kan altså bli lengre med alderen – men løpetiden vil ikke forsvinne.
Hvordan oppdager jeg tispens fruktbare dager?
Den fruktbare tiden der tispen er klar til paring, varer som regel i fem til seks dager. Men fordi overgangene fra fase til fase er flytende, kan «brunstdagene» ikke alltid bestemmes entydig. En hentydning er forandringen i blodfargen fra mørkerød til en lys, væskeaktig utflod. Men heller ikke dette er 100% sikkert, fordi det også finnes tisper som parrer seg selv om blodet fortsatt er mørkerødt. En annen mulighet for å bestemme denne brunstfasen er en test av den såkalte toleransefasen. Under ståbrunsten lar tispen hannhunden ha frie tøyler, hun løfter halen til siden, vulvaen løfter seg oppover. Når man klør tispen i området mellom vagina og analåpningen, kan denne toleransefasen oppdages – men heller ikke dette er et entydig tegn fordi det finnes tisper som reagerer på denne refleksen også utenom brunsttiden.
En nøyaktig informasjon om de fruktbare dagene kan du kun få av veterinæren som kan bestemme eggløsningens tidspunkt. Når du først har fått vite en gang etter hvor mange dager brunsten egentlig begynner, så vil dette også være på samme tidspunkt ved fremtidige løpetider. Det er viktig at du finner ut når eksakt forbrunsten har begynt. Kun på denne måten kan dagene til neste østrus telles.
Hvordan forhindrer jeg en drektighet?
Selv om du ikke kan bestemme brunstfasen til tispen din helt eksakt, fins det tegn som antyder at hun er i brunstfasen. Senest når blødningen blir mer vannaktig og tispen din blir stående ved tilnærmelsesforsøk fra sine maskuline beilere, bør du være forsiktig. Som regel har du i denne situasjon fortsatt nok tid til å skille de to hundene fra hverandre. De færreste hannhundene kaster seg rett på tispen, men starter med et «forspill». Men det fins selvfølgelig også hunder som går rett på sak – i så fall er det viktig at du griper inn i rett tid. Gi tispen din kommando om å sette eller legge seg, og plasser deg bak henne. Hold hannhunden på avstand og vent til eieren hans setter båndet på hunden sin og går vekk med han.
For å unngå slike stressituasjoner helt fra starten bør du ta hensyn til noen punkter under løpetiden. Skal du ut bør du helst gjøre dette når det ikke er andre hunder ute, og du bør unngå grøntarealer med mange hunder som løper fritt. Slipp tispen kun fra båndet under løpetiden når du er sikker på at hun følger deg, og ta på henne båndet øyeblikkelig når du ser en annen hund. Prøv også å underholde tispen din med intens leking under spaserturene. Sørg også hjemme for at kjærlighetssyke hannhunder fra nabolaget ikke kan løpe på tomten din. Det er lurt å holde inngangsdøren og hageporten stengt.
Trenger jeg en løpetidstruse eller hundebleier?
En løpetidstruse tilsvarer en hundebleie som du kan bruke på tispen din under løpetiden. Dette anbefales når din hundedame blør kraftig under proøstrus og røde flekker i leiligheten ikke er til å unngå. Men vær forsiktig: Denne trusen er ikke et kyskhetsbelte. Den kan ikke forhindre en drektighet.
Bør tispen min kastreres?
For å unngå stresset med løpetiden benytter mange hundeeiere seg i dag av muligheten for kastrering. Mens en sterilisering sørger for at tispen ikke lenger får valper, men fortsatt gjennomgår syklusens hormonelle forandringer, forhindrer kastrasjonen løpetiden fullstendig.
Det fins sikkert mange fordeler for dette medisinske inngrepet. Fordi tispen blir ofte roligere og ikke blør lenger. I tillegg kan man på denne måten også betydelig redusere risikoen for enkelte svulst- og krefttyper.
Imidlertid finnes det også en bakside på medaljen. Kastrerte tisper lider ofte av overvekt, og faren for inkontinens øker med alderen. Hos rasene cocker spaniel og irish setter ble det etter kastreringen i tillegg konstatert en forandret pelsstruktur som medfører mer sammenfiltring og som dermed trenger mer pleie. Før du bestemmer deg for å kastrere tispen din, bør du overveie fordelene og ulempene nøye, samt rådføre deg med oppdretteren eller veterinæren din.
