{"url":"https://www.zooplus.no/magasin/hund/hundehold/10-tips-til-bedre-hundebilder","title":"10 tips til bedre hundebilder","mag_id":52071,"is_single":true,"cat_name":"Hund","sub_cat_id":4046,"sub_cat_name":"Hundehold","cat_id":4034}
«Smiiil!» Noen ganger kan det være utfordrende å få til et perfekt hundebilde på kommando. Hvordan du likevel kan motivere hunden din til en fotoshoot, og hvilke triks du bør kunne for å få det perfekte bildet, får du vite her.
Hvorfor er hundebilder så populære?
Hunder har en fast plass i livet til de tobente familiemedlemmene sine. Dette gjelder også for plassen i fotoalbumet eller på bildeveggen. Tross alt liker vi å holde fast ting vi elsker med kameraet – for å minnes fine øyeblikk, gledes i ettertid og for å dele det med andre familiemedlemmer og venner. Det er lite overraskende at hunder og katter er blant de mest populære fotomotivene. De har dog – i likhet med barn – ofte andre preferanser enn å sitte stille og håpe på et bra selvportrett. Før fotografen bak kameraet i det hele tatt rekker å ta et bilde, har hunden allerede forsvunnet fra bildet igjen.
Hva trenger jeg for å ta et fint hundebilde?
For å få til et fint bilde av din firbente yndling, er det fremfor alt nødvendig med en del tålmodighet. Det finnes nemlig mange faktorer som setter tålmodigheten på prøve: hvis hunden ikke greier å sitte stille eller hundehalen er det eneste som til slutt blir med på bildene, dersom bildene blir uklare, lyset er for dårlig, eller kameraet streiker fordi minnekortet er fullt. Men før du gir opp og kaster kameraet i et hjørne, bør du se på ekspert-tipsene nedenfor. For å ta et perfekt hundebilde trenger du verken være en proff fotograf eller ha ekstremt dyrt utstyr. Med de understående tipsene vedrørende kamerainnstillinger, lysforhold, format og perspektiv, vil du være i stand til å ta fine bilder av hunden din selv med en smarttelefon eller et kompaktkamera.
Tips 1: God forberedelse
Når vi ser at hunden løper over engen, pelsen lyses opp av solen eller hunden ser på oss med det lojale blikket sitt, har vi ofte lyst til å holde fast øyeblikket med et bilde. For at dette skal lykkes i framtiden, er det viktig at du forbereder deg litt på din nye «hobby». De som først må finne ut hvordan kameraet slås på, hvordan riktig modus stilles inn eller hvordan belysningen kan optimaliseres, går ofte glipp av de beste motivene. Uansett om du tar bildet med et speilreflekskamera, en mobiltelefon eller et digitalkamera, så er det viktig at du kan de grunnleggende funksjonene til kameraet. For selv det beste og dyreste utstyret nytter ingenting hvis man ikke kan håndtere det.
Dersom du ikke bruker mobilkameraet, men heller går for et digital- eller speilreflekskamera, bør du vite hvor automatiske innstillinger som portrettmodus, sportsmodus eller seriebildefunksjonen befinner seg. De som ønsker å gå litt mer i dybden kan se nærmere på lukkertiden, blenderåpningen og følsomheten (ISO). Det som til å begynne med kan virke litt komplisert, er ikke så vanskelig dersom man får øvd seg litt – og det vil gi bildene det lille ekstra. Bruker du et mobilkamera kan det også her være lurt å se litt nærmere på innstillingene. Det finnes imidlertid en god del funksjoner og ulike apper som åpner for nye muligheter innenfor bildetakingen.
Tips 2: Valg av sted og motiv
Minst like viktig som den grunnleggende kunnskapen om kamerahåndteringen, er det å vurdere hvor og hvordan man ønsker å avbilde hunden. De som ønsker å forbedre fotokunsten sin bør gjennomføre planlagte «fotoshoots» med hunden i ny og ne, slik at man kan teste ulike perspektiv, innstillinger og formater i ro og fred. I begynnelsen er det best å velge et sted som ligger litt avsides, slik at hunden ikke blir distrahert av biler, motorsykler, personer eller andre hunder. En stor eng, en åker eller vannkanten i fjæra vil gjøre seg ekstra godt på bildene. For selv om hunden står i fokus, er det som ligger i bakgrunnen også avgjørende for et bra sluttresultat. En urolig bakgrunn med biler, mennesker, høyblokker eller strømkabler vil senke kvaliteten og minske helhetsinntrykket til bildet. Ønsker du å ta bilde av hunden hjemme, bør dere ta turen ut i hagen slik at du kan fotografere yndlingen din foran eksempelvis en grønn hekk. Bilder som tas innendørs kan ofte være noe krevende i begynnelsen på grunn av lysforholdene.
Tips 3: Motivasjonshjelp & riktig tidspunkt
Du har funnet det perfekte stedet for å ta bildene, kanskje også kjørt et par kilometer dit, og så streiker hunden? En slik situasjon er ingen sjeldenhet – hvilken hund har tross alt interesse i å ha fine bilder av seg selv? Det er jo mye bedre å oppdage omgivelsene, springe og snuse rundt. De som har en hund som kan grunnleggende treningskommandoer som sitt, bli, dekk og gå fot, har selvsagt en fordel i slike settinger. Likevel vil hundens blikk på det ferdige bildet avsløre dersom den egentlig hadde tenkt å gjøre noe helt annet og kun sitter på plass fordi den fikk beskjed om det. For å unngå et irritert ansiktsuttrykk bør du derfor ta hensyn til følgende punkter:
• La hunden gjøre fra seg før dere starter bildetakingen, og gi den muligheten til å springe fra seg litt – selvsagt ikke så mye at den ligger og peser på bildene etterpå, men nok til at den grunnleggende bevegelsestrangen er tilfredsstilt og hunden dermed kan rette konsentrasjonen og nysgjerrigheten sin mot det som er i vente.
• Etter at hunden har inntatt et måltid bør du gi den nok tid til å hvile og fordøye maten. Fotoshooten kan med fordel vente til senere.
• Generelt gjelder følgende: dersom hunden er tilstrekkelig sysselsatt, både fysisk og mentalt, får nok avveksling og vet at du tar behovene hans på alvor, vil den mer enn gjerne samarbeide med deg.
• For at hunden skal ha glede av den felles bildeturen deres selv etter at det tiende bildet er tatt, bør du ha med et par godbiter eller yndlingsleken. Legger hunden merke til at den får noe igjen for å være en god samarbeidspartner, for eksempel i form av godbiter, kos eller lek, vil den nok posere foran kameraet med enda mer begeistring.
• Avslutt «shooten» dersom du merker at hunden mister lysten eller det virker som om det blir for mye for den. Ros hunden skikkelig og gi en liten godbit som belønning for at den har vært flink fram til da. På denne måten vil hunden glede seg til neste gang du tar fram kameraet.
Tips 4: Mye lys for fine hundebilder
Riktige lysforhold er helt avgjørende når man fotograferer. Mange bilder ødelegges av at det ikke er nok lys. For nybegynnere anbefales det å ta bildene utendørs under åpen himmel. Dette vil også virke mer naturlig og finere på de finale bildene. Sollyset får ikke bare naturen, men også pelsen til din firbente yndling til å lyse opp. Ofte er bildene skarpere når de tas utendørs, til og med når hunden er i bevegelse. Dette skyldes at sollyset gir rom for en kort eksponering.
Vær likevel oppmerksom på å unngå for sterkt sollys, som for eksempel når solen står på sitt høyeste. Det er ikke bare for varmt for den pelskledde vennen din, men også for krevende for de fleste kameraene. Et resultat er blant annet at fargene ofte virker livløse og at det ekstreme lyset kaster ufine skygger. Den beste tiden for å ta bilder utendørs er derfor tidlig på morgenen eller mot kvelden, når lyset er mykere og rødfargen sørger for varme farger og milde skygger.
Selvsagt er det også veldig interessant med bilder som tas når det er overskyet eller tåkete. Jo mørkere himmelen eller omgivelsene er (dette gjelder også for bilder som tas i skogen), desto mere lys må kameraet kunne ta opp når bildet blir tatt. Hvis du fotograferer med et bra digitalkamera eller et speilreflekskamera, bør du prøve å justere opp lukkertiden (f.eks. 1/320), forstørre blenderåpningen (f.eks. 2.8) eller øke følsomheten. Dersom du er usikker, kan du bare prøve deg fram med ulike innstillinger. Med litt øvelse vil du fort finne ut i hvilken modus du oppnår de beste resultatene.
Tips 5: Skarpe øyne, uklar bakgrunn
Hunder har et uimotståelig blikk – og dette vil vi gjerne se på bildene. Spesielt på portretter er det derfor helt sentralt at øynene er skarpe. Lysrefleksen bør også vises i øynene – blikket til hunden skal dermed i beste fall være rettet mot lyskilden. Gå nærme hunden dersom du vil ta portrettbilder, og sett kamerafokuset på hundens øyne. Det fine ansiktet og det trofaste blikket kommer enda bedre til syne dersom bakgrunnen er uklar. For å oppnå dette velger eksperter en blenderåpning med et så lavt tall som mulig (modus A eller AV). Med en stor blenderåpning på mellom f/2.8 og f/3.2 er dybdeskarpheten mindre. Dermed virker bakgrunnen uklar, samtidig som hunden i forgrunnen er skarp.
For alle som ikke føler seg trygg på de manuelle innstillingene, men likevel ønsker fine bilder, kan bruke portrettmodusen. Denne kan enkelt stilles inn på kameraet (som regel er den merket med et hodesymbol). Enkelte smarttelefoner er også i stand til å ta slike portrettbilder med uklar bakgrunn. Dersom denne modusen ikke finnes på din smarttelefon, kan du laste ned apper som reduserer dybdeskarpheten. En annen mulighet er å redigere bakgrunnen i ettertid.
Tips 6: I øyehøyde med modellen på fire poter
Dersom du ikke nødvendigvis har en grand danois, er du sannsynligvis betydelig større enn din firbente samboer. Står du oppreist idet du tar bildet kommer du automatisk til å ta bildet i fugleperspektiv. Dette er et mindre egnet perspektiv for dyrefotografi. Virkelig gode bilder oppstår når vi gjengir dyrets perspektiv. Bildet skal tross alt handle om hunden, og derfor bør du for all del befinne deg i øyehøyde med den når du trykker på utløseren. Du kan for eksempel sette seg ned på huk eller eventuelt posisjonere hunden på høyere nivå – for eksempel en trestubbe, en stein eller en liten voll.
En annen fordel med denne vannrette vinkelen, er at hundens proporsjoner ikke blir forfalsket. Hos små hunder, som for eksempel chihuahuaen, kan du også teste froskeperspektivet ved at du legger deg ned på bakken og tar bilde av yndlingen din nedenfra.
Tips 7: Slik lykkes du med portrettbilder
Gå nærme hovedmotivet, befinn deg i øyehøyde og sett fokus på hundens øyne samtidig som bakgrunnen er uklar – punktene som beskrives i tipsene 5 og 6 er spesielt viktige når det kommer til portrettfotografi. En lav dybdeskarphet gjennom en stor blenderåpning (=lavt blendertall) er en veldig populær effekt i portretteringen. Modellen blir fremhevet i enda større grad – uansett om den har to eller fire ben. Tilsvarende manuelle innstillinger (f.eks. blenderåpning på f/1.8) eller forhåndsinnstillingen for portretter hjelper med å få til gode resultater. Generelt bør øyne, ørene og snuten være skarpe på et hundeportrett – alt annet kan være uklart.
Portretter blir til et ekte blikkfang dersom hunden avbildes frontalt og den ser rett inn i kameraet med det trofaste blikket sitt. Dette er selvsagt lettere sagt enn gjort, i og med at hunden ofte ser alle andre plasser enn inn i kameraet. Det finnes likevel et par tips som du kan bruke til å rette hundens oppmerksomhet mot deg. Er hunden generelt lydig kan det selvsagt fungere bra med en bestemt kommando. Men selv her er det ikke sikkert at hunden ser på deg etter at du har gitt den beskjed om å sette eller legge seg ned. Det kan hjelpe å føre en godbit mot kameralinsen. Her kan det dog være at hunden er så fokusert på godbiten at det eneste den gjør er å springe siklende mot deg– og dette ønsker man selvsagt å unngå. Lyder som hunden ikke kjenner fra før fungerer derimot bedre, i og med at de vekker hundens oppmerksomhet. Dette kan for eksempel være ukjente dyrelyder som du enten etterlikner selv eller spiller av ved hjelp av mobiltelefonen. Dersom hunden hører lyden, vil den sannsynligvis se oppmerksomt i retningen den kom fra – og da gjenstår det bare for deg å trykke på utløseren i riktig øyeblikk.
Du kan også få til fine portrettbilder selv om hunden din ikke ser rett inn i kameraet. Spesielt sideperspektivet av hundens ansikt når den ser ut i det fjerne, gir ofte en elegant og spennende effekt. Pass på at det er en viss avstand mellom øynene til hunden og kanten på selve bildet. I den retningen hunden ser bør det altså alltid være mer plass enn på den andre siden av bildet. Generelt er det ikke anbefalt å plassere hunden i midten av motivet. Dette har bakgrunn i at bildet virker mer interessant dersom hovedmotivet befinner seg litt på siden. Som hjelp kan du dele opp bildet i to vannrette og to loddrette imaginære linjer, slik at det oppstår 9 store firkanter (enkelte kameraer viser allerede slike hjelpelinjer på skjermen). På portretter bør hundens ansikt være omtrent der hvor to linjer krysser hverandre.
Tips 8: Ta bilder av hunden i bevegelse
Hundebilder virker spesielt dynamiske dersom hunden springer eller løper rundt. Lykkes du med å fange ansiktsuttrykket til en hund som løper mot deg, kan vi oppdage grimaser som vi ellers hadde gått glipp av. Det kan likevel være litt utfordrende å få til et tydelig og klart bilde av hunden i bevegelse. Konturene blir fort uklare, bildet for matt eller det perfekte øyeblikket, som for eksempel når hunden befinner seg i luften idet den hopper opp, er allerede over.
For å avbilde kjappe bevegelser på en bra og tydelig måte, er det viktig at lukkertiden er så kort som mulig. I normal modus behøver kameraet et øyeblikk for å fange inn lyset fra omgivelsene, sette fokus og fryse bildet. Med et høyt blendertall (mellom f/3.2 og f/4.5) reagerer det umiddelbart. Problemet er at det da også forblir veldig lite tid til å tilføye kameraet nok lys. For å motvirke det, er det sannsynligvis nødvendig å tilpasse ISO-verdiene. Det kan ofte ta litt tid og øvelse å finne det perfekte forholdet mellom blenderåpningen og ISO-verdien, samt å få til optimale bevegelsesbilder.
Heldigvis har de fleste digital- og mobilkameraene den dag i dag forhåndsinnstilte modi som forenkler bildetakingen i bevegelse betraktelig. Du kan for eksempel velge å ta seriebilder i sportsmodus. På denne måten kan du enkelt og greit holde ned utløseren samtidig som hunden din leker og springer rundt i parken eller på stranden. For selv om selve gjennomgangen av de mange bildene i ettertid krever litt tid, så er det verdt det: med så mange bilder er sannsynligheten for at du har truffet hunden i det perfekte øyeblikket svært sannsynlig.
Tips 9: Rett styling for hunde-modellen
Vi ønsker å se bra ut på bilder – dette gjelder også for de firbente modellene våre. En hund hvis pels ikke er stelt og henger glansløst ned på kroppen, som fortsatt har søvn i øynene og kanskje til og med har matrester rundt snuten, er ikke nødvendigvis det fineste motivet. Før du tar fram kameraet bør du derfor finne fram en klut og en hundebørste. Rens ansiktspartiet til hunden, fjern sikkel og skitt og børst pelsen. Dette vil tilføye pelsen ny glans, og har en spesielt stor effekt for langhårede hunder. Og resultatet vil gjenspeiles på bildene. Samtidig kan du selvsagt også ta av halsbåndet og erstatte det med for eksempel et fint hundehalstørkle. Vær oppmerksom på detaljene og tenk på hvordan du ønsker å framstille hunden din – helt naturlig eller kanskje med søtt tilbehør? Test ut hvilket motiv som ser best ut og hva som passer best til hundens personlighet.
Tips 10: Hundebilder – øvelse gjør mester
Nå kjenner du til en rekke tips og triks til hvordan du kan lykkes med å ta bedre hundebilder. Selvsagt kan det hende at teorien ikke fungerer like bra i praksis. Du må likevel ikke gi opp med en gang – tross alt er ingen født som en ekspert. Avhengig av forkunnskapene, talent, kamerautstyret og hunde-modellen, trengs det noen ganger litt tid til den ønskede bildekvaliteten er nådd. Unngå å legge press på hunden eller deg selv. Det viktigste med å ta bilder er at begge partner koser seg med det. Ser man dette på de ferdige bildene, vil de bli enda finere.
Med dette ønsker vi deg god fornøyelse på neste fotoshoot med din firbente bestevenn!
Hvis vi elsker noen, er vi selvsagt interessert i å vite om den andre parten føler det samme ovenfor oss. Mange ønsker å kunne lese tegnene som viser at de har en helt spesiell plass i hjertet til den firbente yndlingen sin. En hund har sin egen måte å uttrykke kjærligheten sin på, og kan heller ikke si «jeg elsker deg» ved å bruke ord. Hunder finner andre elskverdige veier for å vise at de er glad i oss. Det er enklere enn en tror å kjenne igjen disse tegnene – for ferdigheten til å forstå hundespråket slumrer i oss alle.
Hvordan ser jeg at hunden min har det bra? Hvordan vet jeg at den har et godt liv og at jeg gjør alt riktig? Hva kjennetegner en lykkelig hund? Dette er spørsmål som mange hundeeiere ofte stiller seg.
Et hundeår er syv menneskeår: denne tommelfingerregelen har manifestert seg i mange hoder i løpet av de siste årene. Fullt så enkelt er det dog ikke, og vitenskapen har nå kommet med nye funn.