En trofast følgesvenn, lekekamerat og trøstevenn: barn elsker hunder og nesten alle ønsker seg en egen pelskledd bestevenn på fire poter. For at samlivet mellom barn og hund skal bli så fint og avslappende som mulig, er det et par ting dere bør tenke på. Her får du mange gode tips og informasjon om raser som passer utmerket til familier med barn.
På et eller annet tidspunkt gir mange barn uttrykk for at de ønsker seg en hund. Men bør foreldrene etterkomme dette ønsket? Faktisk kan hunder ha en positiv innvirkning på hele familien og påvirke barnets utvikling på en positiv måte. Tallrike studier viser at barn som vokser opp sammen med hunder er mer sosiale og balanserte, og samtidig mindre aggressiv. En hund gir trygghet og styrker selvtilliten til barnet ved å være fri for fordommer og bidra med trøst i enhver situasjon. Samtidig er barn i hundefamilier oftere utendørs og i større grad åpne ovenfor sportslige aktiviteter. I tillegg lærer de å ta hensyn til andres behov, respektere grenser og ta ansvar.
Bør barn vokse opp med en hund?
Til tross for mange positive aspekter, er det ikke bare å løpe til neste kennel eller dyrehjem for å kjøpe en hund. Anskaffelsen av et husdyr, og spesielt en hund, må være vel gjennomtenkt. En hund er ingen hvilken som helst ting som uten videre gis bort i bursdags- eller julegave. Foreldrene bør sammen med barnet diskutere og drøfte hvilke forandringen hverdagen med en hund innebærer. En hund behøver oppmerksomhet hver dag, må tas med på turer, trenes og oppdras, få et balansert og sunt kosthold, og besøke veterinæren jevnlig. I tillegg trenger dere plass i boligen til at hunden også kan trekke seg tilbake til et helt eget sted (for eksempel en hundekurv eller et hundeteppe). Å ha en hund koster både tid penger. Alle i familien bør være bevisst på dette og dele ønsket om å få en hund. En hund bør aldri kun kjøpes på grunn av barnet – både partneren din og du selv bør være overbevist over det nye familiemedlemmet.
Hvordan forbereder jeg barna på at hunden flytter inn?
Alt ettersom hvor gammel barnet er, varierer også forståelsen for omfanget og betydningen av et kjæledyr. Ansvaret for dyret ligger i første rekke hos foreldrene. Likevel kan selv små barnehagebarn forstå deg hvis du forklarer at en hund vil medføre forandringer i familiehverdagen og at det gjelder visse regler når den flytter inn. Selv om begeistringen for dyret kanskje blir mindre etter hvert, må hunden fortsatt ut på tur hver dag – uansett om det er dårlig vær ute og du heller ønsker å slappe av på sofaen. Ferieturer eller spontane jente- eller gutteturer blir i større grad utfordrende og behøver mer planlegging. Vurder hvem i familien som har hovedansvaret for hunden. Hvem går turer med den? Hvem tar av seg pelspleien? Og hvem passer hunden når dere er på ferie eller er blitt syk? Har du skolebarn, kan de allerede få tildelt enkelte oppgaver og litt mer ansvar. Lufteturene er et bra eksempel på dette. Jo bedre ansvarsområdene er avklart på forhånd, desto mindre uenigheter vil oppstå på et senere tidspunkt, og desto bedre kommer familiehverdagen med den firbente yndlingen til å fungere.
“Do’s and don’ts” i samlivet mellom hunder og barn
En del av forberedelsen på at en hund flytter inn er at du viser barnet hvordan det bør oppføre seg i nærvær av hunden, og at du formidler visse hverdagsregler som skal overholdes. Barnet må lære at en hund ikke er et kosedyr som en kan hente og legge fra seg som det passer. En hund har behov som må respekteres. Selvsagt blir veien til mens man går, og barnet vil lære det aller meste i løpet av hverdagen med hunden. Likevel kan du bevisstgjøre enkelte emner allerede i forkant. Noen ganger hjelper det at hele familien sammen skriver opp reglene og henger de opp i hjemmet. Tegninger eller små symboler hjelper ofte små barn med å ta til seg og følge reglene.
Nedenfor finner du en liten oversikt over de viktigste reglene for barn som lever sammen med en hund. Om du i tillegg ønsker å tilføye egne familieregler er det selvsagt ingenting som står i veien for det.
Legg merke til hundens kroppsspråk
Hunder kan desverre ikke snakke med oss for å fortelle hvordan de har det eller hva de har behov for. Men dersom vi ser nøye etter og leser kroppsspråket til hunden blir det tydelig at det forteller mye om hundens følelser. Selvsagt kommer ikke barnet ditt til å bli en hundeekspert over natten, men du bør likevel ta deg tid til å forklare hva hunden ønsker å formidle når den inntar ulike holdninger. Dersom hunden logrer lett med halen og ser oppmerksomt mot barnet, er det et tegn på at den ønsker oppmerksomhet og blir glad hvis barnet leker med den. På den andre siden kan det at den gjør seg liten og trekker halen mellom bena, tyde på at hunden er usikker, redd og at den bør få litt tid for seg selv. Det er også viktig å være forsiktig dersom hunden glefser eller retter halen rett opp. I en slik situasjon bør du skille hunden og barnet.
La hunden være i fred når den ligger i kurven sin
På samme måte som vi trenger sengen vår, har hunden også behov for sin egen plass. Det kan være en hundeseng, et koselig hjørne eller et hundehus i hagen dersom den tilbringer mye tid ute. Vær klar på at dette er hundens “rike” og at de andre familiemedlemmene ikke har noe der å gjøre. Dersom en hund trekker seg tilbake og legger seg i kurven eller på plassen sin, ønsker den å være i fred. Dette bør også respekteres av barn.
Unngå å forstyrre hunden når den spiser
Hunden trenger også ro når den inntar måltidene sine. Barnet bør forstå at det ikke er lov å dra hunden bort fra matskålen eller å ta bort fôrskålen. Dersom hunder blir forstyrret eller avholdt fra å innta maten sin oppfatter de det som et angrep mot sin naturlige rett til å spise. Avhengig av temperamentet til hunden, vil den forsvare maten sin til enhver pris.
Ikke dra hunden i pelsen, halen eller ørene
Hundens lange hale virker ofte veldig tiltrekkende på små barn, og fristelsen til å dra i den er tilsvarende stor. Sørg for at barnet forstår at hunden ikke er et kosedyr og at det er like vondt for han som for oss når den blir dyttet eller dradd i. I og med at hunden ikke kan snakke, bruker den pelsen, halen og ørene til å uttrykke seg, og kan i visse tilfeller reagere aggressiv på “angrep” mot disse viktige kroppsdelene. Si til barnet ditt at det skal behandle hunden på samme måte som den selv ønsker å bli behandlet. Tross alt ønsker sikkert ingen å bli dyttet rundt eller at andre skal komme å dra en i håret.
Unngå å stirre hunden rett inn i øynene
Dersom en hund møter på en annen hund og ser den rett inn i øynene uten å vende hodet i en annen retning, betyr det så mye som “jeg er ikke redd for deg – jeg er sterkere”. Hvis barnet nå gjør det samme, kan hunden muligens oppfatte dette som en oppfordring eller til og med som en trussel mot dens posisjon i familien. Selvsagt får barnet lov til å se på hunden, men det skal ikke skje at barnet står rett foran hunden og har et ubevegelig og stivt blikk rettet mot den.
Ta avstand fra hundens tenner når dere leker
Mange biteulykker skjer som en del av en lek: barnet holder i en pinne som den vil kaste, hunden går etter pinnen og treffer isteden hånden til barnet ved et uhell.
Det er viktig at hunden kjenner til grensene sine fra starten av og at den forstår “nei” og “slipp”. Barn kan lære hvordan de gir visse kommandoer klart og tydelig, eller hvordan de ved hjelp av håndbevegelser kan signalisere hunden at den må ha litt tålmodighet. Dette er selvsagt litt mer utfordrende for valper og unghunder, slik at det i startet er bedre at barnet ser til at det ikke kommer for nær tennene.
Ikke ta bort hundens leke
På samme måte som barn, liker heller heller ikke hundene dersom man tar bort lekene deres. Hundelekene bør derfor være forbudt for barn – og omvendt skal barnelekene være forbudt for hunden. Dersom hunden likevel har fått tak i yndlingsdukken eller favorittbamsen, skal barnet for all del ikke prøve å dra det bort fra hunden uten videre. Med en klar kommando, som for eksempel “slipp”, bør dere først signalisere hunden at den skal gi slipp på leken av seg selv. Noen ganger kan det hjelpe å friste hunden med en godbit som belønning for at den ga slipp på leken. Dersom ingen av de tidligere forslagene hjelper og hunden nekter å gi fra seg leker uansett hva, bør du roe ned barnet i et annet rom og la hunden bli igjen med leken. Hunden kommer til å mislike at den blir ignorert, og vil sannsynligvis selv komme på at den må gi tilbake leken for å få tilbake oppmerksomheten til de tobeinte familiemedlemmene sine.
Bare lek med hunden dersom en voksen er tilstede
Denne siste regelen gjelder spesielt for små barn. Selv om dere har verdens snilleste og mest tålmodige hund, er det fortsatt en mulighet for at temperamentet tar overhånd. Det behøver ikke å være på grunn av en dårlig intensjon, men kan også være et uhell mens de leker og blir litt for ivrig. Det er viktig at det da er en voksen person tilstede som kan signalisere hunden at den må være forsiktig og at menneskebarnet ikke er like robust som valpesøsknene sine. Ofte vurderer hunder barn som underlegne eller i det minste likeverdige. Kommandoer blir derfor ikke alltid fulgt opp dersom de kommer fra barn.
Små babyer bør heller aldri være alene med en hund – selv når de kun sover i vuggen sin. Som foreldre har dere en tilsynsplikt, og selv om dere tror at dere kjenner hunden veldig godt, forblir den et dyr som reagerer annerledes i uforutsette eller bestemte situasjoner.
Hvilke hunder er spesielt glad i barn?
Er noen hunderaser bedre egnet som familiehund enn andre? Liker tisper barn mer enn hannhunder? Det er nesten umulig å svare generelt på disse spørsmålene. Tross alt er enhver hund – uavhengig av rase eller kjønn – helt unik og samler helt ulike erfaringer i løpet av livet sitt. Likevel kan du se etter et par kriterier og personlighetstrekk hos hunden, som kan gjøre samlivet med det nye familiemedlemmet lettere.
Hunden bør være avbalansert og ha sterke nerver. Familiehverdagen kan fort bli hektisk og være preget av mye støy. Det er viktig at hunden forblir rolig – uansett hvor travelt hverdagen i hjemmet er til tider. I tillegg må hunden også komme overens med å ikke være midtpunktet hele tiden, som når det for eksempel jobbes med lekser, foregår bleieskift eller andre sportslige aktiviteter.
Hunden må ha en høy terskel. Den kan ikke være engstelig og heller ikke vise tegn til aggressiv adferd. I motsetning til en husholdning med én person, er hunden utsatt for mange ulike stimuli i en familie. Barnet får besøk av venner, det er høylytt, og det lekes både inne og ute med alt fra pinner til sparkesykler. Familiehunder bør ikke la seg påvirke av dette, og får ikke reagere engstelig eller redd på noen av disse situasjonene.
Hunden bør ikke ha et over snittet stort bevegelsesbehov. Hverdagen med barn, skole, barnehage, og fritidsaktiviteter som sport eller korps er som regel ganske travel. Mye tid til utstrakte gåturer på flere timer eller besøk på hundeskolen finnes vanligvis ikke. Selvsagt bør du forsøke å kombinere familieaktivitetene med hundens behov for bevegelse. Hva med å ta med hunden på joggetur mens barnet er på fotballtrening? Eller bruk veien til barnehagen eller skolen som en mulighet til å gå tur med hunden. Familieturer i helgene bør også planlegges slik at hunden får mest mulig frisk luft og bevegelse. Hunder som har behov for å røre på seg i flere timer hver dag, som for eksempel en husky eller mynde, er mindre godt egnet som familiehund.
Det bør ikke være for store krav til hundepleien. Å ha en hund innebærer selvsagt også regelmessig pleie. Likevel er det forskjell på omfanget avhengig av rasen. Daglig pelspleie med børsting, klipping av forfiltet pels og bading, samt å fjerne matrester fra lange snutehår kan ta ganske mye tid hos enkelte hunderaser, som for eksempel bernhardinere. Tid som det normalt allerede er for lite av i en familiehverdag. I enkelte familier er derfor hunderaser som krever mindre tid når det kommer til pleien et bedre valg.
Barnevennlige hunderaser
Hvilke hunderaser innfrir kriteriene for en “familiehund”? Her får du en oversikt over de 15 mest populære hunderasene for familier med barn:
Labrador Retriever
Labradorer er vennlige, åpne og godmodig. De er veldig tålmodig og gjør mye for at de blir likt av sin menneskelige familie. Aggressiv eller nervøs adferd er ikke vanlig hos denne rasen. Som apporteringshunder elsker de å hente pinner eller andre apporteringsleker, og nyter det å leke med barn til det fulle.
Golden Retriever
På samme måte som labradoren, er også Golden Retrievere veldig populære familiehunder. Dette er heller ikke så rart med tanke på at de både er intelligent, rolig og tålmodig. Deres beskyttelses- og vaktinstinkt er ikke veldig utpreget. Hunder av denne rasen vil være lekne og elske selskap hele livet. De vennlige dyrene har ingen problemer med at det skjer mye rundt dem i hverdagen, som for eksempel at barna ofte får besøk av venner eller litt større familieselskap.
Dalmatiner
Hundene med den fine, flekkede pelsen er lett å trene, tålmodig og leken. Takket være den korte pelsen er de også veldig lett å pleie. Det er altså ikke bare på film at denne rasen er ekte stjerner – også i barnefamilier vil de vise dette.
Boxer
BFør tålmodigheten til en boxer har nådd en slutt, må det skje mye. I motsetning til det som mange kanskje tror, er disse hundene ekstremt godmodige og avslappede. De elsker å leke, men takket være deres iver til å lære og ukompliserte væremåte godtar de samtidig også dersom den tobente familien ikke har tid til lek enkelte ganger.
Beagle
Ikke bare størrelsen, men også personligheten til en Beagle kan beskrives som svært barnevennlig. En Beagle elsker å være sammen med menneskefamilien sin, og kommer samtidig godt overens med fremmede personer eller andre hunder. Spesielt lykkelig er den i aktive familier.
Collie
Senest siden filmen “Lassie” vet vi at Collier er barnevennlig, trofast og smart. Alle collie-raser regnes til å være lett å trene og lojale familiehunder. Som gjeterhunder har de dog et stort bevegelsesbehov og et ganske utpreget beskyttelsesinstinkt. Familier som aksepterer disse behovene vil oppdage at collien er en trofast og kjærlig følgesvenn, som følger deg gjennom tykt og tynt.
Cavalier King Charles Spaniel
Barn elsker hundene med de store, trofaste øynene og de myke hengeørene. På grunn av sin lekne og vennlige personlighet er denne hunden veldig godt egnet som familiehund. Den elsker å ha folk rundt seg og stortrives i et hus med mange barn.
Engelsk Bulldog
Selv om det for mange kanskje ikke ser slik ut: en bulldog er en utmerket familiehund. I motsetning til det som de dype rynkene og delvis dystre blikkene kanskje gir uttrykk for, er disse hundene ekstremt godmodige og vennlige. Selv høylytte barneskrik eller vill tumling vil ikke være nok til å få en bulldog ut av balanse.
Berner Sennenhund
Denne rasen innehar en beundringsverdig ro. De store og vakre hundene lar seg ikke en gang stresse av en stor gjeng med herjende barnehagebarn. Til tross for at de normalt ikke er veldig lekne, krever de likevel en viss grad av underholdning av familien sin. De stortrives når de kan ligge i en stor hage og følge med på familielivet i all verdens ro.
Irsk Setter
En irsk setter vil neppe være velegnet som vakthund, da den møter enhver person med et vennlig og åpent gemytt. Derimot bidrar disse egenskapene, samt læreviljen og den trofaste væremåten, til at den er veldig godt egnet som familiehund. Som tidligere jakthund har den dog behov for tilstrekkelig bevegelse, og er dermed kun egnet for aktive familier som kan innfri de fysiske og mentale behovene til denne rasen.
Newfoundlandshund
Vi må innrømme at denne rasen ikke akkurat innfrir kravet om å være lett å pleie. På alle andre områder er hunder av denne rasen derimot perfekt egnet som familiehund – forutsatt at det er nok plass. De vennlige bamsene kan ikke skade noe eller noen, og elsker å kose og leke med de tobente vennene sine. Spesielt til barn utvikler de vannglade hundene et usedvanlig tett forhold.
Basset hound
Denne rasen elsker å ha det rolig og komfortabelt. Dette betyr imidlertid ikke at de lar seg irritere over barnas lek, støy og larm. Realiteten er omvendt: de elsker selskapet av barn og tilpasser seg familiehverdagen uten problemer. Det viktigste er at de ikke er alene.
Borderterrier
Aktive familier som tilbringer mye tid utendørs vil ha mye glede av border terrieren. Deres utholdende lekeglede, entusiasme og nervestyrke er imponerende. De har dog også en tendens til å være sta og gå sin egen vei i blant.
Puddel
Sjarmerende, klok, leken og lett å trene – disse egenskapene gjør at puddelen er velegnet for familier med barn. Den møter barn åpensinnet og vennlig, og verdsetter dem som aktive lekekamerater. Pelsen til en puddel er dog ikke den letteste å pleie.
Bobtail / Old English Sheepdog
Familier som ikke har noe imot daglig pelspleie, vil ha mye glede av en bobtail. De vakre hundene med den raggete pelsen er ekstremt barnevennlig og kosete. Likevel har de behov for like mye bevegelse som kosestunder.
Dette bør du også tenke på ved kjøp av en familiehund
Selvsagt behøver det ikke alltid å være en rasehund. Likevel har de som kjøper en valp fra en seriøs oppdretter, som legger vekt på en tidlig sosialisering og personlighetsutvikling, bedre forutsetninger for at valpen integreres i familien uten problemer, og at den utvikler seg til en trofast og kjærlig familiehund. Eldre hunder fra et dyrehjem eller blandingshunder kan derimot bære med seg uventede overraskelser. Dersom du ønsker å adoptere en slik hund, bør du om mulig innhente informasjon om hundens opphav og fortid. Er foreldrene kjent? Under hvilke omstendigheter ble valpen født og hvordan tilbrakte den de første ukene eller årene sine? Har det oppstått problematiske situasjoner med barn tidligere? Hvorfor kom hunden til dyrehjemmet i utgangspunktet? Det er ikke alltid mulig å få klare svar på disse spørsmålene. Dersom det er din første hund og du ikke har mye erfaring med dyrene fra før av, bør du dog vurdere denne formen for adopsjon nøye. Med barn er det ikke alltid at du har tid til å integrere en hund som muligens er forstyrret eller traumatisert. Som foreldre har dere også ansvar for barna, og bør være sikker på at hund og barn passer godt sammen, slik at de kan nyte tiden sammen.
Hvis vi elsker noen, er vi selvsagt interessert i å vite om den andre parten føler det samme ovenfor oss. Mange ønsker å kunne lese tegnene som viser at de har en helt spesiell plass i hjertet til den firbente yndlingen sin. En hund har sin egen måte å uttrykke kjærligheten sin på, og kan heller ikke si «jeg elsker deg» ved å bruke ord. Hunder finner andre elskverdige veier for å vise at de er glad i oss. Det er enklere enn en tror å kjenne igjen disse tegnene – for ferdigheten til å forstå hundespråket slumrer i oss alle.
Hvordan ser jeg at hunden min har det bra? Hvordan vet jeg at den har et godt liv og at jeg gjør alt riktig? Hva kjennetegner en lykkelig hund? Dette er spørsmål som mange hundeeiere ofte stiller seg.
Et hundeår er syv menneskeår: denne tommelfingerregelen har manifestert seg i mange hoder i løpet av de siste årene. Fullt så enkelt er det dog ikke, og vitenskapen har nå kommet med nye funn.