{"url":"https://www.zooplus.no/magasin/hund/hundehold/hundear","title":"Hundeår i menneskeår","mag_id":290005,"is_single":true,"cat_name":"Hund","sub_cat_id":4046,"sub_cat_name":"Hundehold","cat_id":4034}
Et hundeår er syv menneskeår: denne tommelfingerregelen har manifestert seg i mange hoder i løpet av de siste årene. Fullt så enkelt er det dog ikke, og vitenskapen har nå kommet med nye funn.
Lenge ble syv menneskeår ansett som ett hundeår. Denne tenkemåten er nå utdatert, noe som er årsaken til at det for tiden brukes nye verdier til å gjøre om hundeår til menneskeår. Disse er ikke kun basert på hundens alder, men også på hundens størrelse:
Hundeår
Menneskeår
Små raser (<15 kg)
Mellomstore raser (15 – 35 kg)
Store raser (>45 kg)
6 måneder
15
10
8
12 måneder
20
18
14
18 måneder
24
21
18
2 år
28
27
22
3 år
32
33
31
4 år
36
39
40
5 år
40
45
49
6 år
44
51
58
7 år
48
57
67
8 år
52
63
76
9 år
56
69
85
10 år
60
75
94
11 år
64
80
100
12 år
68
85
–
13 år
72
90
–
14 år
76
95
–
15 år
80
100
–
16 år
84
–
–
17 år
88
–
–
18 år
90
–
–
19 år
94
–
–
20 år
100
–
–
Bruke 7-års-regelen til å beregne hundeår: myte eller sannhet?
Med 7-års-regelen er en hund på 3 år, 21 menneskeår gammel. Ettersom alderskurven til hundene forløper ulikt enn den for mennesker, viser det seg at denne regelen faktisk er en myte – og dermed feil.
Forskere fra University of California San Diego behandlet derfor dette spørsmålet på nytt og publiserte resultatene sine i tidsskriftet Cell Systems i 2020.
Forskerne utviklet en ny formel som tilpasser aldringsprosessen til hundene bedre til den menneskelige alderen. For dette analyserte de det genetiske materialet fra 104 labradorer med en aldersforskjell på opptil 16 år, ved å undersøke de såkalte DNA-metyleringene.
Ettersom strukturen på metyleringene styrer aktiviteten til genene, endrer strukturen seg med alderen. På denne måten kan forskerne bestemme den aktuelle alderen til hunder og mennesker.
Ny formel for å gjøre om hundeår til menneskeår
Forskningsresultatene tyder på at alderskurven til hundene har et annet forløp enn hos mennesker. Yngre hunder blir eldre betydelig kjappere enn det mennesker gjør. Med økende alder blir hundens aldringsprosess derimot langsommere.
Den nye formelen er derfor: Menneskealder = 16 x ln(hundeår) + 31.
Her ganger man den naturlige algoritmen til hundeårene med 16 og legger til 31.
Denne nye formelen gir mer akkurate resultat enn 7-års-regelen. Samtidig er den ikke fullstendig utviklet enda. Ifølge forskerne mangler det ytterligere undersøkelser for dette.
Hvorfor er det viktig å gjøre om hundeår til menneskeår?
Ved første øyekast kan det virke som om omregningen av hundeår til menneskeår i første rekke er artig og ikke nødvendigvis en hjelp. Faktisk kan denne kunnskapen være ganske viktig, blant annet for dyrleger. For eksempel kan alderen ha betydelig innflytelse på hvilke diagnostiske eller terapeutiske tiltak som iverksettes.
Av denne grunn kan det gi mening å fortsette forskningen på dette området. Forskerne er samtidig klar på at også andre raser må inkluderes i forskningen – ikke bare labradorer.
Hva påvirker aldringsprosessen til hunden?
Den biologiske alderen til hunder er faktisk ikke så lett å bestemme, ettersom den er avhengig av en rekke ulike faktorer. Ved siden av hunderasen, er den fysiske formen for eksempel også en avgjørende faktor. En hund med normal fysisk form vil i gjennomsnitt oppnå en høyere alder enn en hund som er overvektig.
Utover det skal også det sosiale miljøet ha en innflytelse på aldringsprosessen. Hunder som lever i byområder virker f.eks. til å leve kortere enn hunder som lever på landet. Blandingsraser har som regel også en fordel ovenfor rasehunder når det gjelder aldringsprosessen.
Kilder:
T. Wang et al.: Quantitative Translation of Dog-to-Human Aging by Conserved Remodeling of the DNA Methylome. Cell Syst. 2020 Aug 26;11(2):176-185.e6. (online-utgave)
Franziska G., Veterinarian
Jeg ble utdannet til veterinær ved Justus-Liebig-Universitetet Gießen og har hatt mulighet til å samle verdifull erfaring på ulike medisinske fagområder som omfatter både små, store og eksotiske dyr, samt farmakologi, patologi og mattrygghet. Siden det har jeg ikke bare jobbet som veterinærmedisinsk forfatter, men også med min vitenskapelige avhandling. Målet mitt er å beskytte dyr bedre mot sykdomsfremkallende bakterielle patogener i framtiden. I tillegg til min veterinærmedisinske kunnskap deler jeg også mine egne erfaringer som lykkelig hundeeier og kan gjennom det også lettere forstå og oppklare frykter og problemer samt andre viktige spørsmål omkring dyrehelsen.
Hvis vi elsker noen, er vi selvsagt interessert i å vite om den andre parten føler det samme ovenfor oss. Mange ønsker å kunne lese tegnene som viser at de har en helt spesiell plass i hjertet til den firbente yndlingen sin. En hund har sin egen måte å uttrykke kjærligheten sin på, og kan heller ikke si «jeg elsker deg» ved å bruke ord. Hunder finner andre elskverdige veier for å vise at de er glad i oss. Det er enklere enn en tror å kjenne igjen disse tegnene – for ferdigheten til å forstå hundespråket slumrer i oss alle.
Hvordan ser jeg at hunden min har det bra? Hvordan vet jeg at den har et godt liv og at jeg gjør alt riktig? Hva kjennetegner en lykkelig hund? Dette er spørsmål som mange hundeeiere ofte stiller seg.
Et hundeår er syv menneskeår: denne tommelfingerregelen har manifestert seg i mange hoder i løpet av de siste årene. Fullt så enkelt er det dog ikke, og vitenskapen har nå kommet med nye funn.
