Hva forstår hunder?

Mange hundeentusiaster er sikker på at den firbente følgesvennen deres forstår alt de sier helt utmerket. Likevel viser hverdagen at det ofte oppstår misforståelser mellom hund og eier. For det som virker helt selvfølgelig for oss, er ikke alltid like tydelig for hundene. Så hva forstår hunder nå egentlig?

Hvordan oppfatter hunder verdenen rundt seg?

De som lurer på hva hunder egentlig skjønner, bør også se litt nærmere på hvordan hunder ser og oppfatter verdenen rundt seg. Hunder er eksperter på lukter. De bruker nesen sin, som antagelig registrerer lukter en million ganger bedre enn menneskets nese, til å oppleve en parallellverden – duftenes verden.

Selv etter flere dager er de i stand til å spore lukter. Dersom du mister nøkkelen din i en busk, er det for de fleste hundene lett som en lek å finne dem for deg. Oppgaver som krever luktesansen og som virker umulig for oss, vil hunden løse i rekordfart.

Her kan du lese mer om hundens sanser.

Kan hunden skjønne menneskespråk?

Mange av de som har en hund kjenner til denne følelsen: «hunden min skjønner alt jeg sier». Som så ofte er det dog heller tonefallet som er avgjørende. Ved siden av kjente ord og kommandoer som «sitt», «flink» eller «på plass», er hunder ikke i stand til å forstå menneskespråket ordrett, men hører derimot om vi er irritert eller glad.

I år 2016 ble det publisert forskingsresultater fra et forsøk med 13 hunder. Hundene var trent opp til å sitte rolig i et spesielt MR-apparat, slik at hjerneaktiviteten kunne observeres når ulike ord ble lest opp.

I forsøket testet de hundens reaksjoner på belønningsord med nøytral og glad konnotasjon, sammenliknet med intetsigende ord som også ble uttalt med nøytral og glad konnotasjon. Belønningsordene med positiv og glad uttale aktiverte belønningssenteret i hjernen i størst grad. De intetsigende ordene førte dog knapt til noen reaksjoner.

Viktig: kroppsspråket har stor betydning for hunder. For hunden utgjør det stor forskjell dersom mennesket ser ned i telefonen eller er interessert i hunden under treningen.

© skumer / stock.adobe.com

Hunder forstår konsepter

Visse hunderaser, f.eks. border collie, som regnes som arbeidsdyr. En av disse har oppnådd en spesiell kjendisstatus: Rico, som kan gjenkjenne og samordne over 200 forskjellige leker.

Om hundeeieren ga navnet på en spesiell leke, gikk Rico for å hente nettopp denne leken målrettet fra en haug med andre leker. Men det kommer mer: dersom Rico fikk navnet på en leke som han ikke kjente til, kom han tilbake med en nylig tilføyd leke – ved å utelukke de han allerede kjente til. En ekstraordinær ytelse for et dyr! Hunder er altså i stand til å forstå enkelte konsepter.

Så viktig er sosialiseringsfasen

Sosialiseringsfasen til hunden er bidrar i avgjørende grad til hva og hvor mye hunden forstår i vår menneskehverdag. Fram til 12. leveuke bør valpen tilbringe mye tid med mennesker for å forstå seg bedre på mimikk, kroppsspråk og de ulike stemmenivåene til menneskene.

Mange gatehunder som ikke har opplevd en positiv sosialisering med mennesker, oppfatter menneskets kroppsspråk ofte som en trussel. Et eksempel er direkte blikkontakt: for en hund som allerede fra en ung alder ble vendt til mennesker, vil det ikke være noe problem. For gatehunder kan direkte blikkontakt derimot føre til defensiv adferd.

Tilsvarende er det forøvrig også når du ønsker å føre sammen en hund med en katt. Dersom hunden aldri har blitt kjent med katter tidligere vil den ha vanskeligheter med å forstå katten. For en hund kan kattens maling da fort bli tolket som knurring.

„Hunden min skjønner bare ikke hva jeg sier!?“

Spesielt i hundens pubertet får mange hundeeiere et inntrykk av at den firbente yndlingen plutselig ikke forstår dem lengre. For en måned siden kom hunden løpende mot deg når du ropte på den, men nå løfter den bare hodet, ser på deg og fortsetter å snuse i all fred og ro.

Ingen grunn til bekymring: hunden din forstår deg. Det den derimot ikke skjønner er hvorfor den skal etterkomme oppfordringen din. For verdenen byr jo på så ufattelig mye spennende! Spesielt i puberteten gjelder det å bygge opp treningen fornuftig og heller gå et steg tilbake istedenfor å kreve for mye på en gang.

Men ikke vær redd. Når du har kommet gjennom den vanskelig fasen, vil tålmodigheten og treningen være verdt det!

Hva forstår hunder: tre vanlige misforståelser i hverdagen

Ofte oppfatter hunder oppførselen til menneskene sine på en helt annen måte en det egentlig er tiltenkt. For å gjøre det enklere å se for seg dette, har vi valgt tre typiske misforståelser mellom hund og eier – men ta det med klype salt, tross alt kan vi heller ikke lese hundens tanker.

1. Felles bjeffing

Situasjon: Hunden Alto ser en annen hund på omtrent 50 meters avstand, som nærmer seg. Han reagerer med høylytt bjeffing: «Alarm, en hund kommer!»

Problem: For eieren er dette tilsynelatende ubehagelig. Den roper «Alto, vær still!», «Nå er det nok!» og «Hysj!». Samtidig blir hunden stadig mer høylytt og nervøs.

Dette forstår hunden: «Eieren min er jo skikkelig opprørt» Så bra at jeg bjeffet og ga beskjed. Supert, nå bjeffer vi til og med sammen! Eieren min er ikke fullt så høylytt som meg, men sammen kommer vi garantert til å jage bort den andre hunden!»

Løsning: Det er mulig å delta på et målrettet anti-bjeff-kurs, for eksempel i form av såkalte social walks. Du bør dessuten alltid bevare roen og utstråle sikkerhet når dere er på tur. Unngå for all del å «bjeffe i lag» med hunden.

2. Hunden drar i båndet

Situasjon: Lufteturen med den firbente yndlingen din blir til en styrkeprøve: hunden Wotan drar med seg eieren sin overalt hvor han lukter noe spennende. Dette treet, det neste treet, det lille gjerder – åh, et nytt spennende tre…

Problem: Eieren blir med, men holder båndet spent og tenker: «motstanden tydeliggjør sikkert at han ikke skal dra i båndet.» Nå og da rykkes det energisk i båndet og det kommer setninger som «Slutt å dra i båndet!». Men 20 sekunder senere er matmor eller matfar tilbake i den andre enden av det spente hundebåndet.

Dette forstår hunden: «Så irriterende at eieren min alltid må dra i båndet. Men samme det, vi kommer jo dit jeg vil uansett! Jo mer jeg drar, desto bedre kommer jeg i mål.»

Løsning: Ikke gi etter når hunden drar i båndet, ellers belønner du bare feil oppførsel. Tross alt kommer hunden nærmere målet sitt. Bli heller stående fram til båndet ikke lenger er stramt. Et annet alternativ er å gå i motsatt retning. Båndtrening krever uansett en del tålmodighet.

© steve ball / stock.adobe.com

3. Bordskikk

Situasjon: Familien Hansen er enig om at familiehunden Freddy ikke skal få mat fra bordet. Den skal tross alt ikke bli en tigger.

Problem: Ved frokosten tar datteren Pia ut innmaten av rundstykket sitt fordi hun ikke liker det. Hun former små kuler av fyllet som hun kaster ned under bordet. En diskret bit og borte er de små kulene. Ingen vil vel legge merke til det.

Dette forstår hunden: «Juhu! Endelig faller det ned noe til med også! Fra nå av holder jeg meg i nærheten av Pia når familien spiser og bruker valpeblikket mitt til å få flere godbiter.»

Løsning: De fleste hundene forstår ikke hva et unntak er. Nå reglene først blir utvidet, kommer du til å bruke mye tid på å nå målet om igjen. Derfor: alle i familien må være enig og konsekvent.

Prøv å se ting fra hundens synsvinkel

De som tenker over hvordan ulike situasjoner i hverdagen kan se ut fra hundens perspektiv, kan allerede forebygge mange mulige misforståelser i kommunikasjonen.

For eksempel har mange hundeeiere gjort det til en vane å innbefatte kommandoer i hele setninger: «Max, vær så snill å sitt ned nå! Dette har vi jo allerede trent på!». Bare med veldig mye flaks klarer hunden å skjønne at det er en kommando blant de mange ordene. Et enkelt «sitt!» er derimot en klar og tydelig beskjed.

Ofte er også tidspunktet for belønningen feilplassert. Eller hunden blir for «menneskeliggjort» slik at den ikke skjønner hva eieren egentlig vil. Et besøk hos en hundeskole kan hjelpe i slike situasjoner. Det er nemlig ikke sjeldent at det med tiden har dannet seg små vaner som menneskene ikke legger merke til.