© Dogs / stock.adobe.com
Den fransk-belgiske bichon frisé er en sjarmør som fortryller mange hundevenner med sin vennlige natur. Les mer om den populære rasen her.
Allerede i antikken fantes det små, puddellignende hunder, som senere ble spesielt populære blant den franske og spanske adelen. Fra gammelt av hadde disse «kosehundene» først og fremst én oppgave: De var hunder «for å kose med». Bare med sin tilstedeværelse gledet de mennesker uten å måtte oppfylle et annet formål. Med det kategoriseres de som «selskapshund». Opprinnelsen til rasen ligger sannsynligvis på Kanariøyene, noe som også førte til navnet «tenerifehund».
Det er ikke entydig avklart hvilke raser som spilte en rolle i opprinnelsen. Meningene spenner fra vannspanieler til dvergpudler. Fra Tenerife kom kosehundene i det 14. århundre til det europeiske fastlandet. Forfedrene til bichon frisé holdt i begynnelsen av det 16. århundre inntog i de franske herregårdene. Der avanserte de, ofte parfymert og pyntet av adelige damer, til salongløver til det fine selskapet.
Fra 1930-tallet opplevde de en stor oppblomstring, spesielt i Frankrike og Belgia. Men i 1928 ble de fremdeles utstilt som «krøllete silkepudler» i den tyske byen Duisburg. I 1933 fikk bichon frisé sin standard og sitt offisielle navn. I 1959 ble hunderasen offisielt anerkjent av FCI.
Det første bichon frisé-kullet i Tyskland ble først født i 1956. Samme år kom den første representanten for rasen til USA. Via denne omveien kom bichon frisé til slutt til Storbritannia med amerikanske innvandrere. I 1974 så de første valpene av den fransk-belgiske rasen dagens lys. Spesielt i USA har rasen siden da hatt stor popularitet. Totalt er det i tillegg til bichon frisé fem raser blant «bichonene»: malteser, bologneser, havaneser og løwchen.
Ved første øyekast minner bichon frisé, som forresten kalles «Bichon à poil Frisé» på fransk, om en fluffy bomullsdott på fire ben. Hunderasen har en vekt på maksimalt 6 kg ved en mankehøyde på rundt 30 cm.
Det utelukkende hvite håret kan bli opptil 10 cm lang og skal ifølge rasestandarden minne om mongolsk geit. Det er silkeaktig fint og virker spesielt myk takket være krøllene. Dekkhåret er imidlertid litt hardere. De små krøllene er også navngiveren til rasen: Oversatt betyr bichon frisé så mye som «hund med krøllete hår».
Bichon frisé ser nysgjerrig på verden fra mørke øyne og har hengende ører dekket med små krøller. Halen er bøyd over ryggen, men bør ikke være rullet inn.
En bichon frisé overbeviser med sin sjarm: Den er en livlig, åpen hund som gjerne blir med overalt. Den krøllete, muntre hunden utstråler godt humør og påvirker dermed omgivelsene. Slik kan den uten problemer tvinne de fleste menneskene rundt lillefingeren. Den nyter i tillegg å bli klappet – gjerne på fanget til sine omsorgspersoner.
Den ukompliserte rasen er sjelden hektisk og trives godt sammen med andre hunder. Den er for det meste vennlig mot fremmede. Den temperamentsfulle bichon frisé har riktignok en tendens til å være årvåken, men den er ikke aggressiv og ikke en typisk hund som bjeffer permanent. Unngå å belønne hunden med for mye oppmerksomhet når den møter noe nytt, som for eksempel når den møter fremmede. Mange har en tendens til å roe ned hunden sin med en gang, noe som heller gjør hunden mer usikker. Dette skyldes at den klassifiserer situasjonen som noe ekstraordinært. Hvis du selv derimot forblir rolig, forblir også hunden avslappet!
© Dogs / stock.adobe.com
De hvite, muntre hundene har nesten ingen rasetypiske sykdommer. Det eneste som kan oppstå oftere, er rennende øyne, noe som kan føre til brune tårespor i den snøhvite pelsen. Det må alltid sørges for at det ikke er lange hår rundt øynene for å unngå irritasjoner. Noen ganger kan bichon friséer være utsatt for betennelser i pusteorganene.
Dekkhåret med underull er relativt lettstelt og beskytter hunden optimalt mot fuktighet og kulde om vinteren. Om sommeren holder den derimot varmen unna. En stor fordel for bichon-eiere er at rasen ikke røyter. Valpen bør børstes hver annen dag for å forebygge floking av pelsen og for å børste ut smuss. En voksnen bichon frisé trenger en times grundig pelspleie én gang i uken. Spesielt ved fôring med våtfôr trenger «skjegget» regelmessig rengjøring. Den krøllete pelsen bør regelmessig klippes i form. Pelsen kan være ganske mye kortere for hunder som ikke deltar på utstillinger. Dette gjør pleien enklere. Spesielt rundt øynene bør håret ikke bli for langt for å muliggjøre fritt syn og forebygge øyeirritasjoner.
Rasen regnes som robust med lang levetid. Med regelmessig pleie og tilpasset ernæring kan en bichon frisé bli opptil 15 år gammel.
Som enhver hund trenger en bichon frisé et fôr som er tilpasset dens behov. Siden de fleste av de krøllete sjarmørene ikke er spesielt kresne, kan du velge mellom mange fôrtyper. Vær oppmerksom på en høy kjøttandel når du velger hundefôret, både ved våt- og tørrfôr. I listen over ingrediensene bør kjøtt være oppført på førsteplass. Næringen bør bestå av maksimalt 30 prosent proteiner. Til normalt aktive hunder som ikke driver med hundesport og ikke løper veldig lange avstander daglig, er også 25 prosent råprotein tilstrekkelig. Sukker har ingenting å gjøre i et godt hundefôr til bichon friséer – men noen ganger skjuler det seg under dekknavn som for eksempel «betemelasse». Det er også best å unngå produkter som inneholder vegetabilske biprodukter.
Hvis du utelukkende bruker tørrfôr, bør du absolutt sørge for at den drikker tilstrekkelig. Sørg derfor alltid for at den har friskt vann tigjengelig. For hunder opptil 6 kg finnes det også spesielt tørrfôr for små hunder, som består av tilpassede kroketter og er bedre egnet for de tennene som står tettere hos de små hundene. I tillegg får du spesielle tannpleiesnacks og leker som kan bidra til å forebygge tannstein.
Hvis man ikke hele tiden gir etter for sjarmen til den lille franskmannen, er oppdragelsen av bichon frisé lett å mestre: Hunden er villig til å lære, smart og dermed også en egnet nybegynnerhund. Eierne bør likevel gjøre seg kjent med det grunnleggende i hundeoppdragelsen. Under oppdragelsen må du alltid være vennlig, men konsekvent – slik lykkes du raskt med den smarte hunden.
Det anbefales selvfølgelig også å besøke en hundeskole. Der kan bichon friséen opprettholde kontakt med andre hunder i en gruppe allerede i valpealderen og sosialiseres på en fornuftig måte. Den smarte lille hunden kan i tillegg også lære noen hundetriks.
For den muntre bichon frisé er det fremfor alt viktig å være sammen med sin «flokk». Samtidig krever den på ingen måte aktivisering gjennom hele dagen. Likevel setter den pris på lange utflukter og følger deg med glede på turer. Når du sykler, kan en bichon frisé også bli med: Det er best å sette den i en spesiell hundesykkelkurv. Innimellom kan en voksne hund også løpe strekningsvis ved siden av sykkelen i et passende tempo. Slik kan den også boltre seg under turen sammen med deg.
Ettersom den ikke har en tendens til å jakte, er den som regel – forutsatt god oppdragelse – lett å kalle tilbake. I tillegg egner en bichon frisé seg til hundesport som f.eks. agility for små hunder. Og glem ikke: Etter de felles opplevelsene setter pelsnøstet pris på mye kos.
© Dogs / stock.adobe.com
En bichon frisé er en ekte allrounder. Den tilpasser seg for det meste godt til omgivelsene sine, og er derfor også egnet til en byleilighet. Den elsker barn og er en fantastisk lekekamerat for dem. Til dette formål bør de lære om respektfull omgang med dyr. Sørg spesielt ved bichon frisé-valper for at barna håndterer dem forsiktig, for hundene er små. Hunderasen er for det meste veldig godt egnet til å holdes sammen med andre husdyr, som for eksempel hunder eller katter. Ved mindre dyr bør du alltid sørge for at det lekne krøllhodet ikke ser på dem som et «levende leketøy». Men hvis du venner dyrene til hverandre allerede i valpealderen, kan også dette fungere utmerket.
En bichon frisé kan være alene i korte perioder, den tilpasser seg for det meste det som skjer i hverdagen. Kort fortalt: Den er en optimal hund både til familier og single mennesker. Dette gjelder også for eldre mennesker som trives med å være ute i naturen.
Før en bichon frisé flytter inn hos deg, er det viktig å tenke over et par ting i forveien. En hund betyr ansvar for de neste årene. Hvis du bor i en leiebolig, må du avklare om det er tillatt med hunder. Be om å få dette skriftlig, med mindre det ikke er uttrykkelig angitt i leieavtalen. Selv om rasen ikke røyter, bør alle familiemedlemmene bli testet for hundeallergier før innflyttingen. Planlegg allerede hvem som kan ta av seg hunden i ferier eller ved sykdom. Mange hoteller tillater imidlertid å ta med seg hunder, slik at også dette kan være et alternativ for deg.
I tillegg bør du også vurdere de økonomiske utgiftene som du må betale i tillegg til det grunnleggende utstyret (børste, bånd, hundekurv, -tepper eller -puter, skåler osv.). Dette omfatter blant annet mange år med regelmessige kostnader (fôr av høy kvalitet samt snacks, veterinærkontroller, forsikring osv.), men også uforutsette utgifter i tilfelle sykdom.
Hvis du vil kjøpe deg en bichon frisé, kan du begynne å lete etter en seriøs oppdretter. Sørg for at den er medlem i en raseklubb. Vedkommende bør kun avlevere dyrene sine med stamtavle, vaksinasjonskort samt helseattest og chip. Ta deg god tid til å finne en oppdretter du stoler på. Dette inkluderer også at vedkommende gir tispen tilstrekkelig tid til å komme seg mellom to kull. Oppdretteren bør svare tålmodig på spørsmålene dine og spørre kritisk om hvilket hjem du vil tilby den lille valpen. På et besøk kan du ikke bare bli kjent med valpene, men også med foreldredyrene. Med en seriøs oppdretter har du for det meste også en fremtidig kontaktperson for alle spørsmål rundt din firbeinte bestevenn.
Unngå påståtte «oppdrettere» som selger dyr uten stamtavle. Disse er for det meste kun fokusert på raske inntekter. Helse, vesen og også ofte sosial adferd til valpene og deres foreldre spiller ingen sentral rolle for dem. Tilbudet kan virke billigere ved første øyekast, men ofte betaler du høye beløp til veterinæren i ettertid. I tillegg har du ingen garanti for avstamningen til din firbeinte bestevenn. Også private «tilfeldige kull» bør du unngå.
Hvis det også kan være en eldre hund, er det verdt å lete etter en bichon frisé på det lokale dyrehjemmet. I tillegg finnes det organisasjoner som omplasserer hunder. En fordel med eldre dyr kan være at du allerede kan la en godt oppdratt hund flytte inn. Men det finnes selvfølgelig også hunder som omplasseres av eierne sine fordi de var overbelastet med oppdragelsen. Dyrevernsforeninger og omplasseringssteder kan i en samtale med deg finne ut om den respektive bichon friséen og du passer sammen. Ved en privat formidling er det best at du blir kjent med hunden og får lov til å følge den for eksempel på en spasertur. Uten tvil kan det være en veldig berikende opplevelse å gi en eldre bichon frisé et nytt hjem!
Den mellomstore Golden Retrieveren er en stor barneelsker og perfekt familiehund: den er meget menneskekjær og lett å håndtere, men behøver litt pelspleie og mye bevegelse.
Den intelligente og sofistikerte Border Collien med kort eller middelslang pels er tvers igjennom en gjeterhund og er derfor bare delvis egnet som familiehund.
Den fransk-belgiske bichon frisé er en sjarmør som fortryller mange hundevenner med sin vennlige natur. Les mer om den populære rasen her.
