Golden Retriever
Den mellomstore Golden Retrieveren er en stor barneelsker og perfekt familiehund: den er meget menneskekjær og lett å håndtere, men behøver litt pelspleie og mye bevegelse.
© Eric Isselée / stock.adobe.com
Den intelligente og sofistikerte Border Collien med kort eller middelslang pels er tvers igjennom en gjeterhund og er derfor bare delvis egnet som familiehund.
Det å gjete ligger i blodet til Border Collien. Med sin utrolige arbeidsmoral og bemerkelsesverdig høye intelligens, holder han en flokk med mange dyr uanstrengt i sjakk. Colliens spesialitet er gjeting av sauer. Han fører dem lett i alle retninger, styrer dem gjennom en port eller isolerer individuelle dyr fra flokken. Selv om han er veldig selvstendig, jobber han tett og villig med hyrden. Under et kompetent og fornuftig lederskap som vet hvordan å sette pris på og fremme egenskapene til Border Collien, vil hunden opptre både lydig og underordnet. Collien er veldig sensitiv og ønsker å glede sin eier til enhver pris.
I kombinasjon med hundens enorme arbeidskraft vil hans „will to please“ bety at en Border Collie vil stå på helt til hans eier gir ham beskjed om å ta en liten hvil. I tillegg til den fysiske og (enda viktigere) mentale sysselsettingen som denne temperamentsfulle rasehunden absolutt trenger, bør han trenes opp av en kompetent og erfaren eier, som lærer ham når han kan slappe av og i hvilke situasjoner hans gjeter-egenskaper er ønsket. Det er ikke sjelden at dårlig dresserte Border Collier som ikke aktiviseres nok, gjeter barn, biler eller andre gjenstander – noen ganger med fatale konsekvenser.
Tidlig sosialisering og en konsistent opplæring er like viktig for denne fascinerende gjeterhunden som det er med tilstrekkelig fysisk og mental trening. Takket være sin raske oppfattelsesevne, glede i å lære og lojalitet til sin «flokk-leder», er Collien på den ene siden ganske enkel å trene opp, samtidig som han også raskt lærer seg feil ting. Den intelligente hunden gjenkjenner umiddelbart svakheter og feil i opplæringen og vet hvordan han kan bruke det til sin fordel. Eiere av en Border Collie bør ha erfaring nok til å raskt kunne luke ut feil i hundetreningen eller i beste fall helt unngå dem.
Det oppmerksomme, trofaste blikket til Border Collien kan forandre seg plutselig når han er på jobb, og avslører dermed mye om vesenet til denne menneskelig orienterte, men overivrige hunden. Når det kommer til å kontrollere dyr, blir uttrykket stivt og strengt. Ved å se de andre dyrene dypt inn i øynene får han en autoritet som man som eier ikke bør undervurdere. En annen særegenhet, som er nært knyttet til Colliens oppgave som gjeterhund, er hans typiske krokede holdning på jobb, noe som gjenspeiler hans høye konsentrasjon.
Selv om du ser bort ifra disse to særegenhetene, klarer ikke Border Collien å fornekte sitt kall som gjeter- og arbeidshund. Hans muskulære, atletiske og godt proporsjonerte kropp, samt smidige og flytende bevegelser, taler for fart, fleksibilitet og utholdenhet. Han løfter sine poter bare litt over bakken og beveger seg krypende og med høy hastighet. Den harmoniske kroppen, som er lengre enn den er høy, når en maksimal mankehøyde på 55 cm for hannhundene. Tisper er vanligvis litt mindre, med en skulderhøyde som starter på 45 cm. Vekten, som bør være i et passende forhold til kroppen, ligger mellom 13 og 22 kg.
Pelsen til Border Collien forekommer i to forskjellige lengder; kort og middelslang pels. For Collier med moderat lang pels er manke og bukser klart synlig. Håret i ansiktet, ørene, på forbenene og på bakbenene fra ankelen ned er kort og glatt selv hos langhårede hunder. Begge pelsvariantene har en veldig tett og tykk underull, noe som sørger for god beskyttelse under alle værforhold. Selv om Border Collien er best kjent for sin sort-hvite pelsfarge, forkommer rasen i alle farger og kombinasjoner. Nesten alle farger er tillatt, men hvit bør aldri være den dominerende fargen. I tillegg til svart og hvit er for eksempel følgende farger mulige: rød, blå, blå-merle, rød-merle, sabel og lilla. Tan-fargede flekker kan forekomme hos alle varianter.
Avhengig av pelsfargen er nesen til Border Collien svart, brun eller skifer. Det brede hodet med utmerket stopp har en moderat kort snute og et sterkt, komplett saksebitt. De ovale, mellomstore øynene er som regel brune – bare hos blå-merle hunder kan de være delvis eller fullstendig blå. Colliens mellomstore ører kan være oppreist samt vippet fremover. Den moderat lange, hengende halen sitter lavt og bæres aldri over ryggen.
En referanse til denne rasehundens geografiske opprinnelse finner vi allerede i navnet. ”Border” refererer i dette tilfellet nemlig til grenseområdet mellom England og Skottland. I århundrer holdt lokale bønder gjeterhunder, som trofast og lydig holdt orden på sauene og som kunne takle det harde klimaet i dette området. En første omtale av denne svært robuste og arbeidsglade gjeterhunden som kunne passe og kontrollere saueflokken bedre enn noen annen rase, finnes i boken «De Cannibus Britannicus» (Engl. «Of Englishe Dogges») av John Caius fra 1576. Selv om de ikke var kjent på den tiden som «Border Collie», ligger Caius sin beskrivelse av rasehunden nært til slik vi kjenner rasen i dag.
Den selektive avlen av Border Collies som gjeterhund begynte imidlertid ikke før på slutten av 1800-tallet. Forfaren til rasen er hannen Old Hemp, som ble født i 1893 og i en alder av 12 måneder imponerte med sine ekstraordinære gjeter-egenskaper. De såkalte «Sheepdogtrails» er organiserte gjeterkonkurranser der de beste hundene konkurrerte mot hverandre. Her viste Old Hemp sin spesielle særegenhet igjen og igjen, og ble snart en av de mest ettertraktede avlshundene. Old Hemp fikk mer enn 200 avkom som arvet hans utmerkede gjeteregenskaper. Mange av dagens Border Collies har gener som kan spores tilbake til stamfaren Old Hemp.
Rasenavnet «Border Collie», som hundene er kjent under i dag og som skiller dem fra andre Collie-arter, ble først benyttet av James Reid i 1915. Reid var den første administrerende direktøren i International Sheep Dog Society (ISDS), som har organisert Sheepdogtrails siden 1906. Presteringsevnen i ”Sheepdogtrails” er fortsatt i dag et viktig kriterium, når det kommer til å vurdere gjeterkvaliteten til Border Collies. Det er også kvaliteten på gjetingen alene som bestemmer hundens avlsevner i henhold til ISDS. Det var først FCI (Fédération Cynoloqique Internationale), som offisielt anerkjente Border Collien i 1976 som en rase, som satte opp en rasestandard, som for første gang inkluderte hundens utseende.
I lang tid ble Border Collier utelukket avlet som en gjeterhund. Trang til arbeid, utholdenhet og lydighet i form av hundens evne til å jakte sto i fokus av avlingen. Bare de siste årene har rasen av oppdrettere i økende grad blitt ansett og avlet frem som en familiehund. Med den økende populariteten til hundesporten ”Agility” i England og ikke minst filmer som «Heldiggrisen Babe», begynte også andre enn bare gjetere å interessere seg for rasen. Flere oppdrettere forsøkte deretter å avle frem en roligere variant av Border Collien som er mer sosial og egnet som familiehund, men det å bryte med flere århundrer med avl er ikke bare enkelt. Å eliminere den mest grunnleggende oppgaven, nemlig å gjete sauer, fører til at mange av de høyt spesialiserte rasehundene blir svært emosjonelle og nevrotiske.
Av hensyn til hundens mentale helse, bør man spørre seg selv om man virkelig er i stand til å tilfredsstille behovene til denne rasen før man går til innkjøp av en border collie. Selv timelange turer, sykkelturer eller høypresterende idretter som Agility-hundesport er ikke nok for å tilfredsstille rasens medfødte arbeidslyst. Ikke sjeldent fører hundens mentale understimulering til problematiske handlinger som for eksempel løping etter barn eller gjenstander – alt som beveger seg. Understimuli kan også føre til aggressiv atferd noe som faktisk er i strid med Border Colliens naturlige menneskeglade vesen. Derfor hører en Border Collie egentlig bare hjemme i hendene til en gjeter eller en profesjonell, som setter pris på hundens rase-typiske kvaliteter og atferd, og som vet hvordan man kan styre dem i riktig retning. Hundeerfarne eiere som investerer store deler av dagen på å utvikle hunden sin mentalt, og som klarer å etterkomme dens fysiske og mentale behov, vil kunne gi Border Collien tilstrekkelig med sikkerhet, fred og stabilitet til at han utvikler seg til en veldig lojal og pålitelig partner som er egnet som familiehund.
Opprettholdelsen av mental likevekt er den største utfordring for Border Collie-eiere, da hundens generelle helse stort sett er ganske bra. Border Collies er robuste hunder som er mindre utsatt for sykdommer. Likevel har de også sykdommer som er typiske for deres rase. Noe som ofte forekommer hos Border Collier, i likhet med andre collier, er en MDR1-defekt, som fører til en overfølsomhet ovenfor ulike legemidler. Andre arvelige sykdommer som kan forekomme hos Border Collier er øyesykdommer som Progressive Retinal Atrophy (PRA) eller Collie Eye Anomaly (CEA), sykdommen Canine Ceroid-Lipofuscinose (CL) som berører stoffskiftet, eller benmargsykdommen TNS (Trapped Neutrophil Syndrome). I tillegg kan Border Collier – så vel som mange andre raser – utvikle ledd-problemer som HD (hoftedysplasi) eller epilepsi.
Å pleie en Border Collie tar ikke like mye tid sammenlignet med de fysiske og mentale kravene som disse hundene har. Likevel må denne hunden venne seg til en viss pleierutine. For å holde pelsen sunn og fin er det viktig å børste hunden regelmessig. Dette gjelder spesielt for Border Collier med moderat til lang pels, for å unngå at ubehagelige floker oppstår. I tillegg bør du som eier gjentatte ganger sjekke hundens ører, tenner og øyne, og rengjøre dem om nødvendig. Ikke bare kan mulige infeksjoner oppdages og behandles tidligere, men de kan i beste fall fullstendig unngås.
Diett og ernæring har en avgjørende innvirkning på hundens helse. Men som for alle hunderaser finnes det ikke bare ett perfekt fôr for Border Collien. Når alt kommer til alt bør den rette ernæringen først og fremst baseres på individuelle faktorer fremfor rase. Alder, kjønn, vekt og helsetilstand spiller like mye en rolle som hundens boforhold og aktivitetsnivå. Valper trenger en annet diett enn voksne hunder og seniorer trenger en annet diett enn voksne hunder. Hunder med allergi eller fedme må fôres annerledes enn sunne hunder. Og selvfølgelig har Border Collies som jobber som gjetere, et annet energibehov enn Collier som lever roligere liv som familiehunder.
I prinsippet bør kjøtt stå øverst på ingredienslisten for både arbeidende- og hjemmeværende familie-Collier. Hunder er kjøttetere og både fordøyelsessystemet og tennene deres er laget for å spise kjøtt. Proteinene i kjøttet tjener som hundens viktigste energikilde. Når kjøttet serveres rått, som ved den populære BARF-metoden, bør man unngå svinekjøtt fordi det, om enn sjelden, kan overføre parasitter, bakterier eller ormer. Alle andre kjøtt-typer kan gis rått. Hvis du likevel vil være på den trygge siden, kan du fryse kjøttet i en uke i fryseren. Mulige patogener vil bli drept av denne prosessen.
I tillegg til kjøtt, bør også grønnsaker og frukt stå på menyen til Border Collier. For å gi hunden en optimal ernæring, anbefales det også å tilføye oljer som inneholder omega-3 fettsyrer, som for eksempel lakseolje. Egg vil også sørge for å bevare den sunne gløden i Colliens pels. Fra tid til annen kan hunden også gis et bein for å fremme tannhelsen. Imidlertid bør bare gjennomgående ben serveres – lange rørknokler som splintrer kan føre til livstruende skader på spiserøret eller på mage-tarmkanalen.
Et balansert og sunt kosthold, tilstrekkelig og regelmessig pleie og en artstilpasset holdning er nøkkelen til et sunt hundeliv. Å holde en Border Collie og imøtekomme behovene som denne rasen av naturen krever, vil sannsynligvis være den største utfordringen. Trange levekår, en eier som bruker lite tid på å ta vare på hunden sin og som forsømmer dyrets fysiske og mentale behov, kan føre til problemer. Border Collien er ikke en hund som du kan gjøre litt sport med for så å forvente at den vil tilpasse seg enhver situasjon. Gjeterhunden må arbeide – selv når den kun holdes som familiehund.
Den som vil kjøpe seg en Border Collie, bør definitivt sørge for at de kan oppfylle de høye kravene til denne fascinerende rasehunden. Alle som er villige, og som dessuten har nok tid til å jobbe med hunden og stimulere den med kreative utfordringer, og som dessuten har tilstrekkelig erfaring og kunnskap om hundetrening vil kunne nyte denne trofaste og vennlige hunden full av energi.
Den mellomstore Golden Retrieveren er en stor barneelsker og perfekt familiehund: den er meget menneskekjær og lett å håndtere, men behøver litt pelspleie og mye bevegelse.
Den intelligente og sofistikerte Border Collien med kort eller middelslang pels er tvers igjennom en gjeterhund og er derfor bare delvis egnet som familiehund.
Den fransk-belgiske bichon frisé er en sjarmør som fortryller mange hundevenner med sin vennlige natur. Les mer om den populære rasen her.