Irsk setter

Dens grasiøse skjønnhet har gjort den irske setteren til en ekte trendsetter. Men den store populariteten har ikke alltid vært bra for den elegante jegeren: Mange som kjøper seg en irsk setter har dessverre ikke tatt høyde for at denne rasen ikke bare krever hundeerfaring, men også en hel del tid dersom man ikke tilfeldigvis jobber som jeger og har med seg hunden i skog og mark til vanlig.

Yndefull jeger

Et blikk inn i de vakre øynene til en setter vil nok smelte hjertet til mang en dyrevenn. Den irske setteren er uten tvil en av de mest elegante jakthundene. Dette skyldes ikke bare den lange silkepelsen i varm kastanjerød og de mørke øynene, men også den grasiøse kroppsbygningen: Det lange og slanke hodet sitter på en muskuløs hals, mens de fluffy hengende ørene samt de definerte øyebrynsbuene og det tydelige stoppet understreker det elegante utseendet.

Lemmene er senete, halen moderat lang og ganske lav halerot. Beina og magen er mer hårete. En setter veier rundt 30 kg og er samtidig godt proporsjonert. Mankehøyden kan være opptil 70 cm.

Jakthund fra det 19. århundre

I likhet med de andre setterne – gordon setter, irsk rød og hvit setter samt engelsk setter – tilhører den irske setteren de stående fuglehundene. Disse utmerker seg ved å ta stand (blir stående) når de har sporet opp vilt, slik at jegeren kan ta sikte på det. I tillegg står settere ikke bare stille, de setter seg til og med ned for å vise vilt – derav navnet «setter». Irsk setter har alltid vært spesielt populær i jakten på bekkasiner og ender.

Rasen oppstod i begynnelsen av det 19. århundre i Irland, der sannsynligvis lokale settere ble krysset med franske spanieler og britiske pointere. I begynnelsen av oppdrettet var røde og rød-hvite settere fortsatt en felles, nylig oppstått rase: I 1874 ble begge variantene vist for første gang på en utstilling i Dublin, og også to år senere samlet Ulster Irish Red Setter Club fremdeles begge fargevarianter under begrepet «irsk setter».

Fra 1882 ble imidlertid kun røde settere anerkjent, noe som ble fastsatt i 1886 i den første rasestandarden til Irish Red Setter Club. I dag finnes det i tillegg til de rene arbeidslinjene, som kun er egnet for veldig ambisiøse hundeeiere eller nettopp jegere, også showlinjer som trenger litt mindre aktivitet og ofte har mer pels – men også disse linjene krever mye glede av å jobbe sammen med hunden.

Mangfoldig personlighet

Hjemme er en irsk setter som regel en diskret, ganske reservert, vennlig og lydig hund. Men så snart den setter poten sin utenfor huset , føler setteren naturens rop: Bak det elegante utseendet ligger en utmerket jeger som regelmessig vil forfølge sin jaktlidenskap. Når denne hunden følger etter en kanin på skogkanten, glemmer den dessverre ofte sin gode oppdragelse og stikker når den får muligheten.

Mot fremmede har den en tendens til å være årvåken, men likevel åpen. Den går som regel også godt sammen med andre hunder. Den irske setteren elsker å bli klappet etter endt jobb – da kan den bli en ekte kosebamse. Likevel beholder den vakre følgesvennen alltid en viss grad av uavhengighet – den som respekterer dette og kan bruke hunden på en tilpasset måte, har funnet en venn for livet med denne selvstendige og smarte rasen.

Kunnskap og konsekvens: oppdragelsen

En irsk setter er ikke noe for nybegynnere. Dens  store jaktinstinkt kan gjøre oppdragelse noe utfordrende. Den en følsomme hunden har i tillegg til jaktinstinktet en viss stahet, noe som ikke gjør opplæringen enklere. Det viktigste i opplæringen av irske settere er konsekvens i kombinasjon med riktig mengde empati. Hvis du gir hunden en klare føringer, vil den gjerne oppfylle dem.

Det er viktig å huske at spesielt jaktbrukshunder som denne kun kan være en veloppdragen firbeint bestevenn når den har nok å gjøre. En tilpasset aktivisering spiller altså også en avgjørende rolle når det gjelder oppdragelsen. I tillegg styrker felles aktiviteter båndet mellom deg og hunden, noe som igjen forenkler oppdragelsen.

Det anbefales å besøke en hundeskole som har erfaring med settere – med mindre man uansett ønsker å ta en jaktprøve med denne hunden, som er predestinert til dette.

Viktig: helseorientert oppdrett

De kastanjefargede jegerne kan ha en disposisjon til hoftedysplasi – dette kan forebygges ved å kun velge seriøse oppdrettere. Disse bruker kun dyr til oppdrett som har feilfrie hofteledd, slik at faren for en tilsvarende feilstilling minimeres.

Sørg i tillegg for at din irske setter ikke er overvektig. Dette fremmer nemlig leddproblemer. I tillegg forekommer progressiv retinalatrofi (PRA) i noen linjer. Her dør netthinnen i øyet, noe som på kort eller lang sikt fører til fullstendig blindhet hos dyret. Det finnes imidlertid en genetisk test for irske settere, som kan brukes til å utelukke genetisk betinget PRA. Også her kreves det kunnskap og engasjement fra oppdretterne. Friske irske settere kan nå en alder på 12 til 14 år.

Irsk setter ernæring

Din sporty jeger trenger – som enhver hund – et fôr som hovedsakelig består av kjøtt. Dette er fordi hundemagen er laget for animalske proteiner av høy kvalitet. Uavhengig av om du velger tørr- eller våtfôr, bør du derfor velge et hundefôr der kjøtt står øverst på ingredienslisten. Korn bør helst ikke finnes i det hele tatt. Et annet aspekt som taler for en kornfri ernæring av din firbeinte bestevenn: Irsk setter regnes som glutenfølsomme.

Hvis du vil gjennomføre et fôrskifte, bør du helst gjøre det sakte ved å blande inn mer av det nye fôret i det allerede kjente fôret litt etter litt. Det kan være lurt å venne den hunden din til noen ulike fôrsorter av samme kvalitet, slik at den på den ene siden har variasjon, men det på den annen side ikke oppstår problemer hvis en produsent for eksempel endrer oppskriften.

Det er viktig å gi pelsnøstet ditt en hvilepause etter måltidene, for eksempel i form av en liten fordøyelseslur. Ellers er det fare for en livstruende magedreining. Spesielt settere som har for lite bevegelse, har en tendens til overvekt. Hold derfor et øye med vekten og ta tilsvarende forholdsregler når du ser at den legger på seg. Setteren bør alltid ha tilgang til friskt drikkevann.

Pleie for skjønnhet og velvære

Det krever regelmessig innsats for å opprettholde skjønnheten til den silkeaktige setterpelsen. Børst pelsen til følgesvennen din daglig for å forebygge floker. Siden setteren ikke har underull og derfor nesten ikke røyter, er dette ritualet ikke spesielt tidkrevende.

I tillegg er det viktig med regelmessig ørepleie, for de hengende ørene til den irske setteren er ganske følsomme for betennelser eller parasittangrep fordi det er fuktig og varmt i ørene. Rengjør ørene ved behov med ørerens for hunder. Sjekk også klørne til hunden regelmessig: Spesielt eldre hunder eller hunder som nesten ikke går på asfalterte veier, sliter ikke ned klørne sine tilstrekkelig, noe som utgjør en skaderisiko. Hvis du er usikker, kan du få en veterinær til å vise deg hvordan du klipper klørne – deretter kan du ved behov klippe dem selv i riktig lengde med en klotang til hunder.

Mange hundeeiere har gjort huden sin vant med daglig tannpuss – en god metode for å forebygge tannstein og mange følgesykdommer i forbindelse med det, helt til alderdommen. Hvis det er et alternativ for deg, er det best å venne valpen til det daglige pleieritualet med en spesiell hundetannkrem og -tannbørste.

Aktivisere hode og kropp

Du aner det allerede: Yndlingsaktiviteten til en irsk setter er jakt!

Det er imidlertid fullt mulig å gjøre den lykkelig selv uten å jage. Denne hunden trenger i alle fall mye bevegelse utendørs – og det i vind og vær. Som voksen er den for eksempel en utmerket følgesvenn for jogge- eller sykkelturer som er tilpasset hunden.

Du bør ikke bare utfordre løpegleden til pelsnøstet, men også det smarte hodet. Godt egnet til dette er for eksempel hundesport som mantrailing eller generelt søkeleker med nesearbeid – innendørs og utendørs. Den egner seg i tillegg godt til apportering. Også agility eller flyball kan tas i betraktning – det finnes altså mange muligheter for å aktivisere setteren din på en variert måte. Intelligensleker er en ytterligere god måte å gi setteren din variasjon i hjemmet. Bare prøv det som er morsomt for både deg og din følgesvenn! Etter å ha jobbet eller lekt, en irsk setter pris på felles avslapning med menneskene sine – selvfølgelig inkludert kos.

Passer en irsk setter til meg?

Mange forelsker seg i de vakre hundene, men få kan tilby den energiske jegeren tilpassede betingelser for hundehold. Den er egnet for folk som har erfaring med hunder, som enten er sporty eller er aktive som jegere i skog og mark. Hvis disse forutsetningene er tilstede, kan de følsomme hundene også holdes i en familie – men de passer bedre til allerede litt eldre barn som forstår de grunnleggende reglene for håndteringen av dyr. Setteren kommer da for det meste godt overens med dem – og barn kan finne en fantastisk firbent bestevenn i den. Før en setter flytter inn er det selvfølgelig viktig at det ikke finnes allergier i familien, og at alle er enige om innflyttingen – inkludert tidsinnsatsen som kreves. Naturvennen er ikke en hund til en byleilighet. Den trenger mye grønt rundt seg og helst en godt sikret hage der den kan snuse rundt etter hjertets lyst, uten at det er fare for at den stikker for å forfølge naboens katt.

En irsk setter liker ikke å være alene – tenk på dette før du bestemmer deg for denne rasen. Den trenger familietilknytning, og noen som kan ta hånd om den i tilfelle sykdom eller ferie. Hvis du drar på en turferie i fjellet, kan du ideelt sett ta med deg den irske setteren din og på denne måten oppleve eventyret sammen. Før en hund flytter inn, må du ikke bare vurdere tidsaspektet, men også kostnadene som den nye samboeren vil medføre: I tillegg til kjøpsprisen hos en seriøs oppdretter samt grunnleggende utstyr fra sengen til flåttangen, vil det tilkomme løpende utgifter for et fôr av høy kvalitet, veterinærundersøkelser og forsikring.

Hvor finner jeg min irske setter?

Denne elegante hunden bør du kun kjøpe fra oppdrettere som er tilknyttet en raseforening og som avler i henhold til dens forskrifter. Ikke la deg overtale til å kjøpe en hund av mennesker som avler utenfor en forening. Argumentene er for det meste tvetydige: «Dokumenter er jo bare sløsing med penger» eller «de klarer seg godt også uten en raseklubb» – men tilknytningen til en raseklubb bør være minimumskravet for å kjøpe en valp. Seriøse oppdrettere kan i tillegg blant annet vise skriftlige helseresultater angående hofteundersøkelsene til foreldredyrene, noe som minimerer risikoen for hoftedysplasi hos valpene. Den potensielle oppdretteren bør ønske deg velkommen i hjemmet sitt, der du uforpliktende kan bli kjent med valpene samt deres foreldre. Foreldredyrene skal gjøre et balansert og vennlig inntrykk. Selvfølgelig vil oppdretteren gjerne være din kontaktperson når det gjelder personlighet og type – en god oppdretter vil imidlertid også ha et ønske om å vite litt om dine forventninger og om du har erfaring med hunder. Dette er et positivt tegn, fordi det viser at han bryr seg om valpenes ve og vel. En valp forlater moren sin tidligst i en alder av åtte uker og kan deretter flytte inn hos deg. I bagasjen har valpen både en ID-chip og et vaksinasjonskort, samt ofte noen rasjoner av yndlingsfôret sitt. Noen ganger følger det også med kjente gjenstander som yndlingsleken sin eller et koseteppet sitt, slik at det blir enklere å si farvel til det gamle hjemmet.

Hvis du vil gi en voksen irsk setter et nytt hjem, er det også fornuftig å se deg rundt på internett. Sannsynligheten for atomplasseringsforeninger eller dyrebeskyttelsen har en renraset irsk setterer forholdsvis lav. Likevel kan en forespørsel eller et besøk være kronet med suksess: Kanskje du til og med faller for en sjarmerende setterblanding? Ellers finnes det foreninger med betegnelser som «Setter in Not» som har viet seg til å formidle de ikke nøysomme jakthundene. Ta kontakt med dem for å finne ut om en “brukthund” som skal formidles, passer til deg som firbeint bestevenn!

Vi ønsker deg mye glede med den edle irsken din!