© Sally Wallis / stock.adobe.com
Denne rasen er en av de ganske lite kjente allrounderne for sporty hundevenner, som kan tilby buhunden mye bevegelse i naturen.
Optisk er den norske buhunden en typisk spiss. Kjennetegnene er den firkantede kroppsbygningen, de spisse og oppreiste ørene samt halen som er rullet sammen over ryggen. Dens blikk er våken og nysgjerrig. Tisper er spesielt på hodepartiet optisk tydelig forskjellige fra hannhunder. Med maksimalt 12 til 16 kilo og opptil 45 cm mankehøyde er de i tillegg som regel noe mindre enn hannhunder, som når en mankehøyde på opptil 47 cm og kan veie opptil 18 kilo.
Pelsen består av en myk, tett underull og grovere dekkhår som ligger glatt inntil kroppen. Sammenlignet med resten av kroppen er pelsen på hodet og forsiden av beina ganske kort, og lengre på halsen, i brystområdet, på halen og baksiden av lårene. Den er enten blakk – oppdrettere snakker også om “biscuit” – eller svart. Hos blakkfargede dyr kan fargespekteret variere fra en lys beige til en gulaktig rød, der mørke hårtupper samt masker er tillatt.
Norsk buhund slutter seg til gruppen av de sympatiske nordiske spissene, som i århundrer har vært populære hverdagshjelpere og følgesvenner i de skandinaviske landene. De fleste av dem er i dag aktive familiehunder – det gjelder også den norske buhunden.
Navnet «buhund» henviser til bruken som gårds- og gjeterhund Arkeologiske utgravninger i Norge i en vikinggrav fra det 10. århundre avdekket seks hundeskjeletter som stammer fra buhundens forfedre. Ifølge vikingenes tro skulle hundene fortsatt være trofaste tjenere til den avdøde i livet etter døden.
Dagens norske buhunder stammer fra disse «viking-hundene» og har siden blitt avlet spesielt på de regnfulle kystene i Vest- Norge, der de var verdifulle hjelpere og følgesvenner for gjetere og bønder. Først i 1913 ble de smarte vokterne tilgjengelige for et bredt publikum på en landbruksutstilling. Noen år senere ble det holdt første hundeutstillinger med norske buhunder. Sakte men sikkert vokste antallet buhund-fans, men rasen har frem til i dag – heldigvis – ikke blitt en moterase og er ganske sjeldent å finne. Utenfor Norge finnes de fleste buhundene i USA samt Australia, der de er populære hyrdehunder. Rasen har i tillegg en solid fanbase i Storbritannia.
Den norske buhunden er en rase som er veldig tilknyttet den menneskelige flokken sin og som elsker å være sammen med menneskene sine. Den regnes som barnekjær og kan godt holdes sammen med andre husdyr – ideelt sett blir den allerede sosialisert tilsvarende som valp. Buhunden er ofte skeptisk overfor artsfrender. Rasen elsker aktivitet for kropp og hode i form av lange utflukter eller lek. Sammen med de andre nordiske hyrdehundene har den en bjeffeglede som predestinerer den til en oppgave som vakthund. Men vær oppmerksom: Den vil ganske visst varsle fremmede, men det er fullt mulig at den nysgjerrige og menneskevennlige buhunden etterpå hilser på dem ved å logre med halen.
Siden den norske buhunden er smart og samarbeidsvillig og gjerne gjør sine mennesker en tjeneste, lærer den raskt. Oppdragelsen av denne hunden er altså ingen utfordring for allerede erfarne hundeeiere. Før en hund av denne rasen flytter inn, bør nybegynnere diskutere dens egenskaper og hundeopplæring generelt og spesielt i forhold til hyrdehunder.
Som med så mange hunder er konsekvens det viktigste for en vellykket oppdragelse. I tillegg til hverdagslydighet er det hos denne rasen viktig å være spesielt oppmerksom på å kontrollere bjeffingen allerede fra valpealderen og å trene på å være alene: Selvfølgelig bør du ikke la buhunden din være alene for lenge, men allerede fra en tidlig alder venne den til at den av og til må holde ut uten sin elskede menneskelige flokk.
Valpetreff samt et besøk på en hundeskole er gode hjelpemidler for å gjøre den norske buhunden, som ikke alltid er venn med artsfrender, kjent med forskjellige hundepersonligheter og sosialisere den ytterligere ut i fra det. Med denne livlige firbeinte bestevennen må du alltid huske på at det kun er mulig å oppdra en fysisk og mentalt stimulert buhund – ellers vil den søke etter en ventil for sin kjedsomhet.
Norske buhunder anses som robuste og tåler vind og vær. Rasen har frem til i dag i stor grad vært spart for arvelige sykdommer. Noen ganger er det en økt risiko for smertefull hoftedysplasi samt arvelige øyesykdommer.
På den sikre siden er du når du kun kjøper fra en oppdretter som gjennomfører tilsvarende forundersøkelser med foreldredyrene. Ansvarsfull oppdrett med kunnskap er den beste metoden for å redusere risikoen for arvelige sykdommer. Sørg spesielt om sommeren for at det ikke blir for varmt for følgesvennen din, og flytt sportsaktiviteter til de tidlige morgen- eller sene kveldstimene – tross alt er den norske hundens pels mer tilpasset et kjøligere klima.
I tillegg til en tilpasset aktivitet trenger denne aktive rasen også en tilsvarende ernæring som forsyner den med energi av høy kvalitet. Gi følgesvennen din et fôr uten korn, men med høy kjøttandel. Dette betyr at kjøtt bør stå øverst på ingredienslisten. Dette gjelder både tørr- og våtfôr.
Produsentens fôringsanbefalinger angående dagsrasjonene er kun en orienteringshjelp som du bør tilpasse avhengig av livssituasjonen og de faktiske aktivitetene til din firbeinte bestevenn. Snacks eller godbiter kan være velsmakende og samtidig sunne. Velg for eksempel sukkerfrie tannpleiesnacks eller tørkede kjøttbiter for å belønne hunden din.
Med tørkede tyggeartikler som okseører tilfredsstiller du tyggebehovet. Vei den voksne buhunden din regelmessig for å kunne motvirke en eventuell vektøkning eller -reduksjon i tide. I tillegg bør hunden alltid ha tilstrekkelig friskt vann tilgjengelig.
Den tette pelsen til buhunden tåler vær og vind og er lettstelt, men den røyter også relativt mye– i ukene med pelsskiftet er det derfor bedre å la cordbuksene ligge i skapet. Pelsskiftet om våren og høsten kan du forkorte til noen få dager ved å gre hunden den daglig. Utenom denne «hårete tiden» er det nok å gre hunden én gang i uken.
Venn buhundvalpen din til pleieritualet – dette forbereder den ikke bare til å bli gredd i voksen alder, men styrker i tillegg båndet mellom dere. Smuss kan du som regel børste ut av den tørre pelsen – i vanskelige tilfeller hjelper det å rengjøre partiet fuktig. Buhunden skal kun bades dersom det er nødvendig, for å skåne hundehuden. Bruk i så fall en mild hundesjampo.
Sjekk øynene og ørene til din firbeinte følgesvenn regelmessig for å rengjøre dem med øye- eller ørerens ved behov. Spesielt eldre hunder eller hunder som løper nesten utelukkende på myke gulv, kan eventuelt trenge hjelp for å pleie klørne: Ta deg tid til en pedikyr når klørne blir for lange, for å unngå smerter når de blir hengende fast et eller annet sted.
Oppdag all hundepleie i zooplus-hundeshop!
© Mark Herreid / stock.adobe.com
Smidig, smart og full av energi – den norske buhunden har mye å by på, noe som gjør den til en optimal partner for felles sportsaktiviteter. Med en voksen buhund kan du jogge eller – forutsatt tilsvarende trening – ri eller sykle. I tillegg setter den ofte pris på apporteringsleker.
Den er selvfølgelig en glad følgesvenn på lange turer. Men bare å bevege seg er ikke nok – orøv å kombiner fysisk aktivitet med mental stimuli, for eksempel med agility eller hundedans.
Mange buhunder liker å lære triks eller egner seg til lydighetstrening – og selvfølgelig fortsatt som vakthund! Utforsk forskjellige hundesporter sammen og finn på denne måten ut hva som gir deg og buhunden din glede.
I tillegg til action, bør du også tenke på hvilepausene: Fra en tidlig alder bør disse være like selvfølgelige som bevegelsesenhetene slik at følgesvennen din forblir balansert.
Den vennlige nordmannen passer til aktive hundevenner, som ikke bare liker å være på farten med sin følgesvenn i vær og vind, men som også aktivt forholder seg til den smarte hunden og fremmer og utfordrer den. Dette krever mye tid hver dag – vær oppmerksom på dette før du bestemmer deg for den veldig aktive rasen. Hundeerfaring er også en fordel.
Nybegynnere bør kun ta på seg en buhund dersom de på forhånd leser seg ordentlig opp på hundeoppdragelse og søker kontakt med folk som har erfaring med hunder – for eksempel gjennom en hundeforening – som kan støtte dem.
Når den norske buhunden er sysselsatt på en fornuftig måte og oppdratt på en profesjonell måte, er den en fantastisk familiehund som passer godt sammen med andre husdyr og barn.
Den har ikke noe å gjøre i byen, men bør bo på landet eller i det minste i et landlig miljø der den ideelt sett kan boltre seg i en inngjerdet hage.
Vær også oppmerksom på at den norske buhunden elsker å bjeffe – selv om du for det meste kan styre det, anbefales en roligere rase hvis du har følsomme naboer. Buhunden egner seg som «vakthund» for å annonsere gjester, som den deretter hilser velkommen på en vennlig måte.
Avklar åpent om alle familiemedlemmer er enige om å leve sammen med en norsk buhund og selvfølgelig at det ikke foreligger allergier mot dyrehår.
Før denne kvikke hunden flytter hjem til deg, bør du i tillegg tenke på kostnadene i årene fremover. Dette inkluderer kostnadene for en valp fra en seriøs oppdretter, som ofte er forbundet med høye reisekostnader, fordi buhunden ofte er vanskelig å oppdrive. I tillegg er et grunnleggende utstyr nødvendig. Til slutt krever et liv med hund regelmessige utgifter til forsikring, veterinærkontroller og selvfølgelig til et fôr av høy kvalitet.
Du bør også avklare hvem som tar hånd om hunden når du er på ferie eller ved sykdom før du bestemmer deg for å kjøpe en hund.
En norsk buhund er ikke å finne overalt. Likevel bør du være kresen og kun kjøpe fra oppdrettere som er tilknyttet en raseklubb og som kan gi transparent informasjon om foreldredyrenes helsetilstand med tilsvarende bevis.
Ideelt sett kan du besøke oppdretterne hjemme før du tar en en avgjørelse. På denne måten kan dere utveksle spørsmål om deres oppdrett, valpene, men også om din personlige hundeerfaring. En seriøs oppdretter sørger for at den kun formidler valpene sine til et miljø som er egnet for dem.
Vi ønsker deg mye glede med den norske buhunden din!
Den mellomstore Golden Retrieveren er en stor barneelsker og perfekt familiehund: den er meget menneskekjær og lett å håndtere, men behøver litt pelspleie og mye bevegelse.
Den intelligente og sofistikerte Border Collien med kort eller middelslang pels er tvers igjennom en gjeterhund og er derfor bare delvis egnet som familiehund.
Den fransk-belgiske bichon frisé er en sjarmør som fortryller mange hundevenner med sin vennlige natur. Les mer om den populære rasen her.
