© alexei_tm / stock.adobe.com
Hunder som bjeffer i ett sett tærer ikke bare på nervene dine, men kan også være en påkjenning for naboene eller andre rundt deg. Men hvorfor bjeffer egentlig hunder? Og hvordan kan jeg få hunden til å bjeffe mindre?
Noen hunder later til å reagere på alle mulige situasjoner med høylytt bjeffing. For eksempel når noen kommer for nærme på lufteturen, går forbi gjerdet eller husdøren, kommer hjem eller når ringeklokken lager lyd. Selvsagt er bjeffing en naturlig del av hundens hverdag og måten den kommuniserer på. Men dersom en hund bjeffer uavbrutt i en lengre tidsperiode, bør du bli oppmerksom. Bjeffer hunden din uforholdsmessig mye, kan det foreligge en alvorlig atferdsforstyrrelse. I denne artikkelen kan du lese mer om hvordan du kan få hunden til å bjeffe mindre.
Mens noen hunder nesten aldri hever stemmen sin, bjeffer andre for alt og ingenting. I likhet med oss mennesker finnes det også hunder som er mer «pratsomme» enn andre. Chihuahua, spisshund, mops, appenzeller sennenhund eller schæferhund regnes som mer pratsom enn for eksempel eurasier, sanktbernhardshund, irsk ulvehund eller grand danois. Selv om det også finnes betydelige forskjeller innenfor rasene selv, er alt i orden så lenge bjeffingen holder seg innenfor akseptable rammer og hunden slutter å bjeffe når eieren gir kommandoen til det. Dersom hunden dog bjeffer gjennom enhver luftetur eller ethvert besøk og knapt nok får til å roe seg ned, er det som regel andre årsaker som ligger bak enn kun en bjeffeglad personlighet.
Det er et faktum at hunder ikke bjeffer uten grunn. De bråker ikke fordi de ønsker å irritere eieren sin eller fordi de er så glad i å høre sin egen bjeffing. De bjeffer for å kommunisere. Hunder blir glad når de ser deg igjen eller når dere drar på tur sammen. Bjeffer de dog urimelig mye og i situasjoner, der det egentlig ikke er ønsket, uttrykker de heller negative følelser. Usikkerhet, angst, frustrasjon eller kjedsomhet er blant de vanligste årsakene til overstadig bjeffing.
Dersom hunden melder fra om andre hunder eller personer så snart de går forbi eiendommen eller når dere er på tur, er en nærliggende grunn at den føler seg usikker eller er redd. Ofte ligger roten til denne årsaken i oppførselen til eieren. Personer som selv er nervøse når de møter andre personer eller dyr på tur, eller skvetter til når en gruppe med barn kommer løpende, vil overføre denne følelsen til hunden. Det hunden får formidlet er at eieren ikke har kontroll på situasjonen og trenger hundens hjelp. Hunder som bjeffer i slike situasjoner tror altså at eieren har behov for beskyttelse.
© baiajaku / stock.adobe.com
En annen årsak til at hunden bjeffer støtt og stadig, kan være frustrasjon. Hunder som er frustrert, for eksempel fordi de ikke blir stimulert nok, får for lite bevegelse og kjeder seg, bjeffer med en gang noen kommer eller går. Menneskene oppfatter det ofte som at hunden bjeffer uten grunn, bare fordi eieren befinner seg i nærheten. Derimot er årsaken til at hunden gjør oppmerksom på seg selv ved hjelp av bjeffingen ganske åpenbar: hunden søker etter oppmerksomheten din! Den vil at du legger merke til og tilbringer tid sammen med ham.
Selvsagt finnes det også hunder hvor de tidligere årsakene, som usikkerhet, redsel eller frustrasjon, ikke er relevante faktorer. Det kan være at det skjuler seg kroniske smerter eller andre sykdomsrelaterte plager bak bjeffingen. Før du går i gang med å få hunden til å bjeffe mindre, anbefales det derfor å dra til dyrlegen for en sjekk. Kun på denne måten er det mulig å utelukke at hundens bjeffing har en fysisk årsak.
Å vite hva som er årsaken til at hunden bjeffer er ikke bare viktig for å utelukke fysiske plager, men også for å bekjempe bjeffingen effektivt. Det er kun mulig å gjennomføre målrettet trening med hunden din dersom du kjenner til bakgrunnen for denne atferden. Ønsker du å gjøre noe med bjeffingen, er det første steget derfor å observere i hvilke situasjoner hunden bjeffer. Ut i fra disse situasjonene kan man som regel allerede identifisere årsakene. Bjeffer hunden for eksempel mot andre personer idet de nærmer seg, er dette som regel et tegn på et den ønsker å beskytte og forsvare deg. Hvis du forlater huset uten hunden, tyder bjeffingen derimot på at hunden kjeder seg og er frustrert fordi den ikke fikk bli med deg.
Hvis du opplever at hunden bjeffer i sistnevnte situasjon, behøver hunden absolutt mer stimuli og aktivitet. Ofte er dette allerede nok for å få hunden til å bjeffe mindre. En kort luftetur i nabolaget er sjeldent nok. Det ligger i hundenes natur å ha en oppgave eller spesiell funksjon de skal oppfylle. De færreste hundene er født til å være rene selskapsdyr. Selv familiehunder ønsker å bli sysselsatt og utfordret både fysisk og mentalt.
© skumer / stock.adobe.com
Utstrakte lufteturer, apportering, snuseleker eller innlæringen av hundetriks er gode tiltak for å tilfredsstille hunden. Dersom dette ikke er nok, for eksempel fordi hunden i utgangspunktet er en arbeidshund med veldig mye energi og utholdenhet, anbefales hundesport som kompensasjon. Agility, obidience, dogdancing, mantrailing og mange flere: hundesport byr på noe for enhver smak. Felles aktivitet kommer uansett til å påvirke forholdet mellom deg og hunden din positivt. Dere blir bedre kjent med hverandre og bygger opp et viktig tillitsforhold. Hunder som stimuleres og utfordres både kroppslig og mentalt, er generelt roligere og mer balansert. Dette resulterer i at de ofte slutter med sin overstadige bjeffing etter kort tid.
Er årsaken til at hunden bjeffer at den er usikker eller redd, er det selvsagt ikke bare så enkelt som å løse problemet ved å gå lengre turer eller by på mer lek og aktivitet. Tross alt er det du som må formidle hunden at du har alt under kontroll og at den ikke trenger å bekymre seg. Dere må så å si gjenopprette tillitten til hverandre, og dette krever naturlig nok en mengde tålmodighet og disiplin. Vis hunden at du er lederen og overbevis den om at du er selvsikker og suveren nok til å ta hånd om ting på egenhånd. Dette er selvfølgelig ikke alltid like lett og fungerer sikkert heller ikke over natten. Følgende eksempler er likevel ment til å belyse et par praktiske atferdsmønstre som viser hunden at det ikke er nødvendig å bjeffe ettersom du har alt under kontroll.
Når hunden begynner å bjeffe idet det ringer på døren prøver de fleste å få den til å slutte ved å bruke setninger som «Hysj, vær stille!» eller ved å klappe hunden beroligende. For hunden, som ikke skjønner betydningen av ordene og kun merker at du også blir opprørt eller gir ros i form av kos, betyr det «jeg har gjort alt riktig». Eierens reaksjon forsterker dermed ubevisst hundens tro på at det er nødvendig å gripe inn i slike situasjoner. Før du åpner døren, bør du derfor først vise hunden til en fast plass – bak deg – på en kjærlig men bestemt måte. Vis at du er i stand til å håndtere situasjonen. Dersom hunden er flink og forblir på plassen sin, er det på tide med ros. Hvis den derimot bjeffer, ignorerer du det bare uten å gi hunden noe oppmerksomhet, verken med ord eller blikkontakt. Det samme bør besøket gjøre. Først når hunden har sluttet å bjeffe, og selv om det bare er for å trekke pusten, gir du ros. Ved å belønne det positive og ignorere det uønskede er det mulig å påvirke hundens atferd i stor grad.
For å formidle hunden din sikkerhet når dere er på tur sammen bør du i første linje ha hunden i bånd. Ikke som straff, men så å si som en forlengelse av din beskyttende arm. Ikke la hunden gå foran deg, men vær selv den som bestemmer tempoet og retningen dere går i. Dersom dere møter på noen fortsetter du bare å gå uten å reagere. Slik formidler du sikkerhet og viser hunden at bjeffingen ikke er nødvendig. Unngå for all del forsøket på å roe ned yndlingen din med milde ord eller å kjefte på hunden. Dette vil snarere forsterke usikkerheten og bekrefte oppførselen enda mer. Ros og belønning skal først skje når hunden slutter å bjeffe.
© Page Light Studios / stock.adobe.com
En lignende sak er det med hunder som bjeffer fordi matmor eller matfar forlater huset. Kun når hunden har klart å være rolig i en slik situasjon er det greit å rose den. Det beste er å øve dette steg for steg ved å la hunden være alene i visse tidsrom nå og da. Så lenge den bjeffer, ignorer du den. Er den rolig – også hvis det bare er et kort øyeblikk – roser du den. Dette kan være i form av kjærlige ord eller lekre godbiter.
Generelt søker de aller fleste hundene etter sikkerhet og struktur i hverdagen. De trenger en suveren hundefører som konsekvent viser vei og som de kan stole på. En mulighet for å formidle sikkerhet er å danne faste rutiner og strukturer i hverdagen som hundene kan orientere seg på. Du bestemmer hvordan hverdagen ser ut – ikke hunden. Start for eksempel hver morgen med litt lydighetstrening når dere går tur. Tren på de viktigste kommandoene og gi ros dersom de utføres riktig med en gang. Etabler faste tidspunkt for måltidene, turgåingen eller lek, og vis at du har tatt over ledelsen. Som allerede nevnt ovenfor i tips 1, bør du kun belønne hunden for ting den gjør riktig og på etterspørsel. Ikke kjeft når den gjør noe feil, som for eksempel å bjeffe, men gi heller ros dersom den blir stille på din kommando. Slik kan du steg for steg få hunden til å bjeffe mindre.
Ved hjelp av positiv forsterkning kan du lære hunden enormt mye. Med konsekvent trening kan du avvenne bjeffingen, også i tilfeller hvor hunden har tatt til seg denne oppførselen i løpet av flere år. Jo eldre hunden er og jo lengre bjeffingen allerede har vært en del av hverdagen, desto lengre vil treningsprosessen naturligvis ta. Men selv om du ikke har en valp foran deg, er det ingen grunn til å fortvile: selv den verste bjefferen er i stand til å bli roligere! Det er dog ikke alltid at du klarer dette alene. Nøl ikke med å søke hjelp fra eksperter som kan gi deg og hunden din individuell veiledning. Et besøk hos en hundeskole, veterinær eller hundeterapeut viser seg hjelpe mange på vei til et roligere samliv mellom to- og firbente.
Løfte potene, gi labb eller fange en godbit i luften? Med disse 10 triksene blir du og din hund selskapets midtpunkt. Og det beste: hundetriks sørger ikke bare for entusiasme hos publikum, men utfordrer hunden din både fysisk og mentalt. Samtidig styrker treningen også forholdet mellom hund og menneske.
En hund som kontinuerlig drar i båndet forvandler enhver luftetur til en tålmodighetsprøve. Problematikken blir ytterligere forsterket dersom hunden er av en stor og tung rase som nesten ikke lar seg styre, fordi den absolutt vil gå i en annen retning enn den du så for deg. Utfordinger med hunder som trekker i båndet, kan ofte spores tilbake til valpealderen. Heldigvis kan du med kunnskap og litt tålmodighet allerede i valpealderen skape det beste grunnlaget for at hunden går pent i bånd i framtiden.
Hunder som bjeffer i ett sett tærer ikke bare på nervene dine, men kan også være en påkjenning for naboene eller andre rundt deg. Men hvorfor bjeffer egentlig hunder? Og hvordan kan jeg få hunden til å bjeffe mindre?
