© dennisvdwater / stock.adobe.com
Hos enkelte katter er det tydelig at de er overvektige.
Nær 1 av 4 katter gjelder som overvektig. Overvekt og adipositas (fedme) er dog ingenting man spøker med: begge deler har innvirkning på livskvaliteten og forventet levealder hos katten og høyner i tillegg risikoen for sykdommer som diabetes eller leddsmerter. Hvordan du ser om katten lider av overvekt eller ikke får du vite mer om her.
For å kunne dømme om en katt er overvektig, hjelper det å se på hva kattenes normalvekt er. Med noen unntak har mange katteraser en sammenlignbar kroppsstørrelse og en tilnærmet lik idealvekt. Alt etter studie deles katterasene i tre eller fem vektnivåer:
| Vektnivå | Normalvekt (hunnkatt) | Normalvekt (hannkatt) |
| svært lett (f.eks. Devon Rex) | 2,5-3 kg | 3 – 4,2 kg |
| lett (f.eks. Bengalkatt) | 2,8-3,8 kg | 3,5-4,5 kg |
| middels (f.eks. huskatt) | 3-4 kg | 4-5 kg |
| tung (f.eks. britisk korthår) | 4-5 kg | 5-6 kg |
| svært tung (f.eks. maine voon) | 4-5,8 kg | 6-8 kg |
Ligger kroppsvekten ti prosent over idealvekten, snakker man om overvekt. En katt lider av fedme (adipositas) dersom overvekten er 20 prosent eller mer over normalvekten.
Naturligvis finnes det katter som er slankere eller tyngre enn gjennomsnittet – dette gjelder for alle raser og blandingsraser. Den ovenstående inndelingen er altså kun en omtrentlig retningslinje som katteeiere kan orientere seg etter. Til syvende og sist må enhver katt vurderes individuelt for å bestemme om den er overvektig eller ikke.
Tips: En mulig orienteringshjelp for overvekt er ved siden av vektklassene også kattens vekt ved slutten av første leveår.
Det finnes flere muligheter for å vurdere om katten er overvektig eller ikke. Den mest brukte – og samtidig mest objektive – metoden for en første vurdering er å evaluere ernæringstilstanden.
Denne kan man bestemme ved hjelp av Body Condition Score (BCS). BCS er basert på en visuell bedømming og palpering av kroppsfettet på brystkassen, midjen og virvelsøylen. Basert på observasjonene blir katten deretter klassifisert i en av ni BCS-klasser.
Generelt betraktes en katt som for tykk når ribbeina ikke lenger kan kjennes og midjen ikke lenger kan sees. Sett fra siden, bør den nedre magelinjen stige litt fra ribbeina til hoftene og ikke (nesten) parallelt med gulvet. Fettavlagringer i korsryggen er et annet tegn på overvekt hos katt.
Ved å veie katten din regelmessig, kan du også se om vekten til pelsnøstet ditt har endret seg. Hvis vekten viser høyere vekt hver gang, er det veldig sannsynlig at kjære din sakte blir større og større.
En annen metode for å bestemme overvekt hos katter er Feline BMI (Feline Body Mass Index, FBMI). Prosentsatser fra 10 til 30 prosent gjelder etter denne metoden som normal for katter. Ligger verdiene over 30 prosent vil det si at katten er overvektig eller har adipositas.
For beregningen av FBMI trenger du to verdier: Brystkasseomfang i centimeter og Bein-Index-Måling (LIM, distanse mellom kneskålen og hælbeinet i centimeter). Deretter bestemmes prosentsatsen av kroppsfett etter denne ligningen:
Overvekt hos katter har som regel en hovedårsak, nemlig en ubalanse mellom energiopptak og energiforbruk. Så enkel som denne forklaringen kanskje høres ut: overvekt hos katter oppstår for det meste når forskjellige faktorer jobber sammen. Derfor er det også så viktig å forebygge tidlig.
Ofte starter veien til senere overvekt allerede i kattungealder. Gjennom en for energirik fôring danner det seg et økt antall av fettceller enn hos normalt ernærte kattunger. Dette antallet lar seg ikke forandre i ettertid, slik at katten i et slikt tilfelle har en høyere risiko for overvekt i voksen alder.
Blir en katt overvektig, er et for høyt energiopptak en av de hyppigste årsakene til vektøkningen. Dette energioverskuddet er vanskelig å kompensere med aktivitet, da spesielt innekatter som regel ikke har så mange muligheter til å bevege seg.
De vanligste årsakene til energioverskudd: for stor fôrmengde, uinnskrenket tilgang til mat (Ad-Libitum-fôring) og/eller for høy energitetthet i foret (for mange kalorier per porsjon).
Ved Ad-Libitum fôring brukes gjerne tørrfôr, som har en fem ganger så høy energitetthet som våtfôr per 100 gram. Ved en ren tørrfôr-fôring har katten en tendens til å daglig innta mer kalorier enn den har behov for.
Også svært smakfullt fôr som ferskt kjøtt og fisk, samt fôr med en høy fettandel blir ofte spist i for store mengder. Spesielt mat som kommer rett fra spisebordet har ofte mye fett. Problemet her er at fett inneholder dobbelt så mye energi som proteiner eller karbohydrater.
Hertil kommer: Pelsnøster spiser også gjerne når de kjeder seg eller står under vedvarende stress. Spesielt ved kjedsomhet kan katten vise tigge-oppførsel. Eieren feiltolker dette som et tegn på sult og fôrer katten en gang til.
Katteeiere glemmer i tillegg gjerne at også godbiter inneholder mange kalorier. Det er dog viktig at disse regnes med i den daglige fôrmengden.
Prinsipielt har en ung katt (under to år) et høyere energibehov enn voksne eller eldre katter. Energibehovet til den enkelte katten kan derimot være svært forskjellig.
Dette gjør det noe vanskelig å beregne den nødvendige fôrmengden helt nøyaktig. Ofte blir verken fôrmengden eller forholdene tilpasset endrede behov, noe som kan resultere i at katten legger på seg.
I tillegg trenger en overvektig katt færre kalorier per kg (44 kcal per kg) enn en normalvektig katt (56 kcal per kg) eller en lett katt (63 kcal per kg). Dette er det spesielt viktig å ta høyde for når katten skal ned i vekt.
En ytterligere utløsende faktor for overvekt hos katt kan være kastrering. En kastrert katt har tendens til økt appetitt, et lavere aktivitetsnivå og en endret kroppsfettandel. Ved det senkes energibehovet til en katt etter en kastrering med inntil tretti prosent. Blir fôrmengden ikke redusert tilsvarende, har kastrerte katter en tre ganger så høy risiko for å bli overvektig som ukastrerte katter.
Ved siden av årsakene som miljøet og eieren har innflytelse på, bør du først utelukke mulige sykdommer som kan forårsake overvekt hos katten. Dette kan du ta opp med veterinæren din.
Følgende sykdommer kan utløse en vektøkning hos katter:
Cushings syndrom er en sykdom i binyrebarken som fører til en overproduksjon av kortisol. Dette resulterer i en høyere appetitt, samtidig som katten blir treg og lite lysten på bevegelse. Begge symptomer fører til fettlagring, sykdomsbetinget spesielt i bukområdet. Katter med denne sykdommen har en tykk, hengende mage, mens resten av kroppen ofte er svært slank.
Den hormonelle sykdommen forårsakes av en forstørrelse av eller en svulst på hypofysen. Denne overproduserer veksthormoner. På grunn av overskuddet av veksthormoner forstørres benbygningen, indre organer og bindevev. Hos en katt er det mulig å se dette ved at den har et forholdsmessig bredt og stort hode, samt poter som blir stadig større. Dessuten forårsaker veksthormonet nesten alltid en insulinresistens og derved en sekundær diabetes type 2, som er vanskelig å behandle med insulin. Resultatet er en økt appetitt og som følge av det, en videre vektøkning.
Denne sykdommen fører til at skjoldbruskkjertelen ikke produserer nok stoffskiftehormoner. Disse har ansvaret for cellefunksjonen og derrmed stoffskiftet hos katten. På grunn av de manglende hormonene jobber cellene for sakte og bruker mindre energi. I tillegg blir en syk katt treg og beveger seg mindre. En hypothyerose hos katter er ytterst sjelden.
Ved siden av hormonelle sykdommer er det også andre sykdommer som indirekte kan føre til vektøkning på grunn av et betydelig lavere aktivitetsnivå. Dessverre er også overvekt gunstig for disse sykdommene, noe som gjør at katten her befinner seg i en ond sirkel. For eksempel fører hjertesykdommer og sykdommer i luftveiene til trøtthet og nedsatt ytelsesevne.
Ved en forbelastning med slitasjegikt eller leddgikt vil katten ikke bevege seg mye på grunn av smerter. Dessverre er det ikke alltid så lett for eieren å se katten lider av leddproblemer.
Mange sykdommer må behandles med medikamenter som kan føre til økt appetitt og deved sekundært til en vektøkning. I første linje gjelder dette antiepileptika, glukokortikoider og progesteroner (medikamenter til undertrykkelse av løpetid).
Overvekt vurderes som sykdom når den tvangsmessig drar med seg andre sykdommer. På grunn av følgeskadene og -sykdommene som overvekten kan forårsake, har overvektige katter en lavere forventet levealder enn normalvektige katter av samme rase.
Fedme er en av de største risikofaktorene for diabetes mellitus hos katter. Dette er en type 2 diabetes på grunn av en insulinresistanse. Kroppen produserer fortsatt tilstrekkelig med insulin, men denne har ikke lenger noen virkning på stoffskiftet.
Katter med diabetes har ofte en stor matlyst, og er samtidig trøtte og trege. Dette fremmer vektøkningen ytterligere. Med en streng diett og vektreduksjon kan diabetes type 2 forbedres eller forsvinne helt.
Fettleversyndrom oppstår når katter, og spesielt overvektige katter, knapt eller ikke spiser lenger. Stoffskiftet mobiliserer (løser) da fett fra fettlagrene.
Katter kan ikke omsette disse fettstoffene til energi og fettet lagres i levercellene. Leveren kan ikke fortsette å jobbe normalt og resultatet er leversvikt.
En overvektig katt som knapt spiser eller slutter å spise over flere dager må tas med til veterinæren. Om det kommer til hepatisk lipidose er dette en livstruende tilstand som krever intensiv medisinsk behandling.
Overvekt hos katter fører ofte til undervurderte problemer med bevegelsesapparatet.
Hos voksne katter som er overvektig, fører den høyere vekten til en overbelastning av ledd og bånd. De mulige konsekvensene er slitasjegikt og leddgikt fremfor alt i albue- og hofteleddene.
Ved leddsmerter reagerer katter ofte med et redusert aktivitetsnivå og lengre hvileperioder. Tydelige lammelser eller smerteytringer ser man sjeldnere, noe som er grunnen til at katteeiere ofte ikke legger merke til leddsykdommer hos pus.
Om en katt er overvektig, produserer kroppen dessuten flere betennelsesmediatorer (stoffer som kan sette i gang en betennelsesreaksjon) som igjen kan bidra til økt slitasjegikt. Leddsmertene resulterer i en betraktelig redusert bevegelsesglede og dermed også et lavere energiforbruk, noe som igjen fremmer ytterligere vektøkning.
Mange katter som sliter med overvekt har også problemer med huden. Om en katt er overvektig, er den tydelig innskrenket i bevegeligheten. Derfor kan den ofte ikke utføre den vanlige pels- og kroppspleien på en tilstrekkelig måte. Dette kan blant annet resultere i økt flassdannelse på hele kroppen.
Manglende hygienene kan i tillegg føre til feline akne (kviser), pelstap og hudbetennelse. En høy grad av Adipositas med nesten fullstendig fraværende bevegelse har i tillegg ofte trykknekrose til følge (hudområder dør eller får sterke infeksjoner gjennom for høyt trykk).
En overvektig katt beveger seg mindre, drikker mindre og går sjeldnere til kattetoalettet. Som et resultat forblir urinen lenger i urinblæren og blir mer konsentrert.
På denne måten dannes urinkrystaller i større grad og faren for en urinsteindannelse øker tydelig. Urinsteiner fører til kronisk blærekatarr og kan forårsake en akutt lukking av urinrørene. Det siste er alltid et nødsfall.
Studier viser en sammenheng mellom overvekt hos katten og økt forekomst av diarè, IBD (Inflammatory Bowel Disease, irritabel tarm), sykdommer i analkjertlene og forstoppelse.
Disse sykdommene blir ikke direkte forårsaket av overvekt, men er for det meste følgesymptomer av følgesykdommer for overvekt. For eksempel kan mangel på bevegelse føre til tarmtreghet og derved til en forstoppelse.
Den større kroppsmassen hos overvektige katter fører til et høyere oksygenbehov. Dessuten kommer det til fettlagringer i brystkassen. Det trangere rommet for å puste i kombinasjon med det økte oksygenbehovet fører til pusteproblemer og tungpustethet. Kattene har en dårligere utholdenhet og er raskere trøtte.
Katten vil ikke bevege seg like gjerne som før og vil her igjen legge på seg på grunn av det lavere energiforbruket.
Overvekt hos katter har delvis skylden for utviklingen av eller iallfall progresjonen av hjertesykdommer. Også høyt blodtrykk hører til de negative konsekvensene.
Hos en overvektig katt blir den overflødige energien lagret som fett i hele kroppen. Dette fettet er også infiltrerende, det vil si at det trenger inn i vev, og lagrer seg i organer som hjertet og leveren.
Problemet: Denne fettlagringen begrenser hjertets ytelse. I tillegg må det forsørge en større kroppsmasse med blod og jobbe mot et større trykk i blodkarene. På sikt fører dette samlet til skader på hjertet og hjerteinsuffisiens.
Fettvev lagrer narkosemiddel og gjør det nødvendig med en større mengde narkosemiddel for å oppnå samme resultat. Samtidig er nedbrytingen av medikamentene i leveren og utskillelsen gjennom nyrene innskrenket. I kombinasjon med den ofte reduserte lungefunksjonen og hjerteproblemer, gjelder en overvektig katt som risikopasient.
Den reduserte blodgjennomstrømmingen i hele kroppsvevet høyner i tillegg risikoen for sårinfeksjoner og sårhelingsproblemer ved operasjoner.
Er en katt overvektig har den et redusert immunforsvar. Den er derfor mer utsatt for infeksjoner og andre sykdommer. Dessuten er dyr med for høy kroppsvekt ofte mer følsom ovenfor varme og høye temperaturer.
Overvekt hos katt har dessuten innflytelse på forplantningsevnen. En drektighet hos katter med overvekt er mer risikabel og fødselskanalen, som er trangere på grunn av fettlagringene, gjør fødselen vanskeligere.
Også svulstsykdommer forekommer i større grad hos overvektige katter. For eksempel ser det ut til å være en sammenheng mellom adipositas og adenokarsinom, lymfom eller plateepitelkarsinom.
Tips: Om du vet at katten din er overvektig kan du lese mer om hva du kan gjøre og den passende ernæringen for overvektige katter i vår magasinartikkel: Er katten min for tykk?
I løpet av veterinærstudiene og doktorgraden min på veterinærinstituttet ved Ludwig-Maximilian-Universitetet i München fikk jeg mange verdifulle innsyn i diverse veterinærmedisinske områder. Siden 2011 har jeg vært praktiserende veterinær og har behandlet en variert pasientgruppe av dyr og deres sykdommer. Min lidenskap er å hjelpe pasientene på best mulig måte og sikre deres velvære. Jeg liker også å dele min kunnskap som veterinær, langtids-hundeeier og hunde-atlet ved å være forfatter.
Det er velkjent og forholdsvis enkelt å beregne alderen til en hund – ett hundeår tilsvarer syv menneskeår, selv om det også er avhengig av hundens rase og vekt. Men hvordan kan en beregne kattealderen? Og hvor gammel blir katter egentlig? Fra hvilken alder gjelder katter som seniorer?
Bekymrer det deg at den eldre katten din ikke lenger reagerer på navnet sitt? Eller lurer du på hvorfor katten din ikke lenger finner fôrskålen sin? Vi forklarer hvordan du på et tidlig stadium kan oppdage symptomer på alderdomssvakhet hos katten din og sørge for at katten din får et langt, sunt liv.
De fleste hundene bades eller besøker hundefrisøren med jevne mellomrom. Men hvordan ser pelspleien ut for kattene? Kan eller bør katter bades?
