© Mikkel Bigandt / stock.adobe.com
«Hellig Birma» – Birmaens navn sørger ofte for mye forvirring. På engelsk heter katterasen «Burma» – men rasen må ikke forveksles med burmeseren! Faktisk kommer Birma-katten fra et fransk avlsprogram fra 1920-årene. Lær mer om rasen, som er en perfekt kombinasjon av perserkatten og siamkatten, her.
Birma-kattenes utseende skyldes en krysning mellom Siameser- og Perserkatten i Frankrike på 1920-tallet. Det er derfor ikke overraskende at Birma-kattene av karakter og utseende er enestående dyr.
Deres halvlange pels er overveiende hvit og kun mørkfarget på kroppens ytre partier som ben, hale, ansikt og ører hvor blodsirkulasjonen er lavere. Denne pelsfargen kalles «maskefarge» eller ”point”, fordi fargen kun er synlig på disse såkalte ”punktene”. Resten av kroppen domineres av en hvit farge.
Dette fargeforløpet er en av rasens viktigste rasestandarder. Omvendt er det viktig å huske at ikke alle katter med hvite poter og halvlang pels er en Hellig Birma. Kroppen til en Birma er langstrakt, muskuløs og middelsstor. Kroppen holdes oppe av korte, tette ben. Halen er bustete, og hodet er kraftig med en utpreget hake. Særlig fremragende er kattens dype blå, runde øyne! Birmaens silkeaktige pels er kort i ansiktet, men halvlang til lang på resten av kroppen. I motsetning til perserne har Birma-katten lite underpels.
Som point-katt er alle pointfarger godkjent hos Birma-rasen. I henhold til de genetiske prinsippene kan noen pelsfarger også forekomme som en punktfarge. Spesielt vanlig er svart og rødt og deres fortynninger «blue», «creme», «chocolate» og «cinnamon» samt deres fortynninger igjen, «lilac» og «fawn».
Fargene til den Hellige Birmaen er i henhold til grunnfargen som følger:
Fargepunktene kan til og med være formet som striper, og er oppført under fargenavnet «tabby». Eksempler er Birma Seal-tortie-point, Blue-tortie-point eller Chocolate-tortie-point. I tillegg er det ifølge rasestandarden enda en rød fargevariant som er tillatt – denne betegnes som «tortie». Det finnes til og med Birmaer i fargevarianten Lilac-tortie-tabby-point!
Årsaken til at pelsen har flere farger skyldes en mutasjon som fører til en redusert funksjon av enzymet tyrosin og en forstyrrelse i produksjonen av pigmentbasen melanin, noe som igjen medfører en såkalt «del-albinisme». I tillegg er Birmaens helt hvite poter, de såkalte «hanskene» et ytterligere kjennetegn. Denne særegenheten ble genetisk klarert i 2009. Ansvarlig for manifestasjonen av ”hanskene” er en mutasjon i v-Kit Hardy-Zuckerman 4 feline sarcoma viral oncogene homolog (KIT) genet.
© Vely / stock.adobe.com
Utseendet til disse spesielle dyrene gir oss en viss pekepinn på karakteren til den Hellige Birmaen. De vennlige kattene, som er kjærlige og godmodige, liker å tilbringe tid sammen med «deres» mennesker. Birma-kattene er veldig folkevennlige. De blir ofte omtalt som det perfekte dyret for familier med barn. Katter og barn går godt sammen – når begge kjenner til spillereglene. Før katten kommer i hus bør du derfor forberede barna på at katter ikke er kosedyr, og lære dem hvordan de skal behandle en katt. Dette innebærer blant annet å gi den plass og ro når den trenger, men kos og lek når den ber om det. Selv om det høres rart ut: tilvenn katten og barnet ditt på samme måte som du sosialiserer katten din med andre dyr. Med litt tålmodighet og intuisjon vil de fort bli bestevenner!
Mange katteeiere opplever at dyrene også stoler på fremmede, at de tillater å bli løftet og kjærtegnet av andre og at de også liker å klatre inn i fremmede biler. Det anbefales derfor å markere katten din med en mikrochip og registrere den hos et kjæledyrsregister, slik at du i et slikt tilfelle raskt kan finne katten din! Veterinæren kan raskt og smertefritt implantere inn en mikrochip i skulderområdet til dyret uten noen helserisiko.
Birmaen liker å omgås med andre dyr og spesielt med andre katter. De bør, som alle andre katter, ideelt sett holdes sammen i par – spesielt hvis du har begrenset med tid til det firebente familiemedlemmet ditt! Som spesielt milde dyr med middels trang til å bevege seg, er de også egnet til å holdes innendørs, forutsatt at de har tilstrekkelig med sysselsettingsmuligheter. Et kloretre samt tilstrekkelig med gjemme- og utsiktsmuligheter er et must, akkurat som underholdende katteleker som dere kan leke med sammen.
Birma katten anses som robust og sunn. Deres halvlange pels har lite underull og forfilter derfor sjeldent. Det er ofte nok å børste birmaen grundig en eller to ganger i uken. Venn katten til å bli børstet allerede fra den er kattunge. Da gjør du pelsstellet senere mye lettere!
En sykdom som bare kan kontrolleres ved å unngå syke dyr fra avl er hypomyelinering. Denne genetiske defekten forekommer også ofte hos Birma-katter. Berørte dyr har en tendens til alvorlige kulderystelser og spastiske kramper som følge av en forstyrrelse i cellekommunikasjonen. Sykdommen er ofte gjenkjennelig fra tredje uke: syke katter opptrer spastiske eller ukoordinerte, de rister på en unormal måte og utvikler tremor. Ofte er symptomene forbundet med hørselstap eller en lavere forventet levealder. I unntakstilfeller kan disse problemene stabilisere seg under vekst og blir derfor ofte ikke tatt alvorlig – noe som er en fatal feil! Hypomyelinering er arvelig – selv om avlsdyrene ikke selv viser noen symptomer.
© abr68 / stock.adobe.com
Et sunt kosthold er den beste profylaksen mot sykdom og den beste garantien for et langt og sunt katteliv. Grunnlaget for katteernæringen bør være høykvalitets våtfôr med et høyt kjøttinnhold og med en høy andel animalske proteiner. Vitenskapelige studier har bekreftet at katter foretrekker mat hvis sammensetning minner om kattens foretrukne byttedyr, nemlig mus. Kattens gjennomsnittlige byttedyr består vanligvis av 50 til 60 prosent protein, 20 til 30 prosent fett og tre til åtte prosent karbohydrater som kommer fra innholdet i mage-tarmkanalen til dyret. I henhold til lovbestemmelser er listen over ingredienser på fôrpakken sortert etter mengde. Det er derfor ikke overraskende at kjøtt i utgangspunktet bør være øverst på innholdsfortegnelsen. I tillegg bør katter til enhver tid ha tilgang til nok friskt vann.
Artsriktig kattemat hjelper med å holde katten din frisk. Dessverre beskytter den ikke mot arvelige sykdommer. Mange oppdrettere og eiere av Hellige Birma opplever øyeinfeksjoner og en tendens til å skjele. I tillegg til dette er det også blitt vanligere med dermoidcyster, spesielt på eggstokkene og på testiklene, men også i hodeområdet.
Det er finnes ulike historier om opprinnelsen til Birma-katten. En ting er sikkert: forfedrene til rasen som offisielt er kjent som Hellig Birma, er Siameser- og Perserkatten. Hvordan denne paringen oppstod er usikkert. Noen kilder forteller om en industrimann som omkring år 1919 brakte et par Siamesere med fra Orienten. Etter at hannkatten ikke overlevde reisen, ble hunnkattens avkom krysset med perserkattene. Andre historier tyder på at forfedrene til den Hellige Birmaen var tempelkatter fra Burma. Rasen ble offisielt anerkjent i Frankrike i 1925. Fra 1964 ble den også anerkjent av FIFe.
Avlen til den Hellige Birmaen kom til slutt også til Tyskland. Den første offisielle Hellige Birmaen i Tyskland var hannkatten «Timour de Madalapour», som det dukket opp et bilde av i 1933. Andre verdenskrig gjorde derimot at avlen av rasen stoppet opp. Etter krigen ble i midlertidig avlen av rasen gjenopptatt og i 1955 var bestanden av Birmaen gjenopprettet. I Europa og USA ble de klassiske fargene Seal Point og Blue Point avlet på den tiden. I England gikk oppdretterne nye veier og avlet frem fargene Chocolate Point og Lilac Point.
Siden den gang har nyere fargevarianter av Birmaen kommet til. Red-Point og fortynningen Creme-Point er bare noen få eksempler. I mellomtiden finnes det til og med hellig Birmaer i fargene Tabby og Tortie – disse tegningene vises, selvfølgelig, som hos alle Birmaene kun i «pointene», altså kattens ytre kroppspartier.
© Juhku / stock.adobe.com
Forekomsten av arvelige sykdommer viser gang på gang, hvor viktig valg av oppdretter og meningsfull parring er. Oppdrettere som bryr seg om velferden til dyrene sine, investerer i mulige genetiske tester og nøler ikke med å ekskludere syke dyr fra avl. For deg som katteelsker betyr dette at du kun bør stole på profesjonelle oppdrettere som viser deg helsejournaler eller resultatene av eventuelle genetiske tester. Disse oppdretterne er ikke kun opptatt av den rene «forplantningen» av dyrene sine, men investerer i helsen til kattene deres, blant annet gjennom kvalitetsfôr og god sosialisering. Til dette hører det med at kattunger aldri flytter inn i sitt nye hjem før de er blitt tolv uker! Denne fasen er nemlig avgjørende for kattens fysiske og mentale helse. Det er tross alt i løpet av de første ukene av livet at katten lærer det den trenger å vite for å kunne leve et langt og balansert katteliv. I tillegg gir en god oppdretter kattemødrene tid nok til å komme seg til hektene igjen etter et svangerskap og fødsel, og setter derfor kun et kull på katten per år. En seriøs oppdretter er medlem av en raseforening og handler i henhold til dyrebeskyttelsesloven.
Alt dette reflekteres naturligvis i prisen. Den faktiske stamtavlen utgjør ikke prisen du legger på bordet for en rasekatt. Snarere er det oppdretterens erfaring, omsorgen og pleien dyrene får som avgjør prisen. Ikke stol på annonser som tilbyr «Birma-katter uten papirer til rimelig pris». I de fleste tilfeller handler dette om oppdrettere som i første rekke er opptatt av profitt fremfor kattenes helse og velvære.
Det er forståelig hvis du ikke ønsker eller har mulighet til å betale mellom 5000 og 10 000 kroner for en katt. Som et godt alternativ kan du adoptere en katt fra et dyrehjem. Der venter mange dyr i alle aldre og raser på et godt nytt hjem – og kanskje vil du finne drømkatten din nettopp her!
Maine Coon er blitt en av de mest populære katterasene i verden og har også fått økende popularitet i Norge. Dette skyldes trolig deres naturlige lynne, robusthet og flotte karakter.
Den norske skogkatten har helt siden begynnelsen utviklet seg uten menneskelig innflytelse i opprinnelseslandet Norge. Rasen begeistrer i dag katteelskere med sitt ville utseende og oppriktige karakter. Det er dog ikke bare kattens utseende som er opprinnelig hos denne rasen!
Sibirkatten er selve innbegrepet av en naturrase. De mellomstore kattene med sin kraftige kroppsbygning skal ha sin opprinnelse i Russland og ha utviklet seg helt uten menneskelig innflytelse. Målrettet avl startet ikke før på 80-tallet. Skogkattene, som også kalles «Sibirskaja koschka» i hjemlandet Russland, overbeviser sine fans med utseendet sitt og sin ukompliserte personlighet. Den fyldige pelsen til denne naturrasen er tilpasset de iskalde vinterne og varme sommerne i Sibir. Den varmer katten i den kalde årstiden og er lett nok for de varme sommermånedene.
