© kammachi / stock.adobe.com
Den norske skogkatten har helt siden begynnelsen utviklet seg uten menneskelig innflytelse i opprinnelseslandet Norge. Rasen begeistrer i dag katteelskere med sitt ville utseende og oppriktige karakter. Det er dog ikke bare kattens utseende som er opprinnelig hos denne rasen!
I likhet med katterasene Maine Coon og Ragdoll tilhører den norske skogkatten til de halvlanghårede kattene. Pelsen deres er todelt og består av et tett lag med underull og et lag med vannavisende dekkhår. Som den sibirske katten skifter den norske skogkatten pelsen sin med årstidene: vinterpelsen med tykt underpels er spesielt myk og varmer opp katten under de bittert kalde vintermånedene som vi har her i Norge. Selv pelsen mellom tærne tufsete kan være tufsete – noe som ikke er uvanlig blant langhårede katter. Spesielt mye tufsete pels har den også på halsen. Om sommeren mister den mye av underpelsen, men beholder den buskete halen og dens «snøsko» – håret mellom potene. Forøvrig varierer kattens pelsstruktur mye fra den vi finner hos Maine Coonen, selv om begge rasene ved første øyekast er like i utseende.
Dekkhårene til den norske skogkatten er vannavisende, oljete og tung, noe som gjør pelsen litt lodden og mindre silkeaktig enn pelsen til den amerikanske skogkatten. Likevel er det nettopp disse egenskapene som gjør at nordmannen perfekt rustet for temperaturer på minus 30 grader og tungt regnvær!
Fordi rasen tilhører de store katterasene er det først når katten er tre til fire år at den anses som fullt voksen. Utvokste hannkatter kan veie opptil 8 kilo. Rasen er imidlertid mer langstrakt og høybent enn mange andre halvlanghårede raser. Dette gjør at den ofte virker litt slankere enn for eksempel Maine Coonen. Ifølge rasestandarden er ansiktet trekantet med ører som sitter høyt og gjerne med pelstufter på innsiden og tuppen av ørene. Profilen i seg selv er rett og viser ingen stopp.
Hos den norske skogkatten er alle kjente farger fra huskatten tillatt, gjerne også i kombinasjon med hvitt. Uansett om katten er i fargen sort, blå, flekkete, stripete, gul, eller skilpadde-farget eller de respektive kombinasjonene med hverandre eller med hvitt, så er den norske skogkatten alltid en fest for øynene! Bare den brune fargen Chocolate og dens fortynning Lilac samt Cinnamon og Fawn er utelukket fra rasestandarden.
© puteli / stock.adobe.com
Det er ikke uten grunn at skogkatten regnes som «snille kjemper”: venner av rasen er svært begeistret for deres vennlighet. Til tross for deres størrelse er de ekstremt fredelige og milde. De kan se ut som villkatter, men elsker å tilbringe tid med deres menneskelige familie. De sosiale dyrene deler også gledelig territoriet sitt med andre likesinnede katter – selv også med smådyr og hunder. På grunn av sin størrelse og muskelstyrke er den norske katten eksepsjonelt god til å klatre og hoppe. Den liker å leke og jakte, og setter pris på å bli utfordret. En sikker hage, en sikret balkong med klatretrær eller gulv-til-tak flater dekket med klorebelegg bidrar til at skogkatten får utfoldet seg fysisk. Her kan den hoppe, sprette og klatre så mye den ønsker! Rasen er også veldig nysgjerrig og vil derfor veldig gjerne også blir utfordret mentalt.
Kattens lekeinstinkt og robusthet gjør den til en perfekt lekekamerat for barn. De regnes som tolerante og vennlige og er sjeldent nervøse – gitt at de fra ung alder er blitt godt sosialisert.
Uansett hvor glad skogkatten er i å tilbringe tid med dens menneskelige familie: katterasen er veldig sosial og er derfor ikke egnet til å holdes alene. Ideelt sett tar du til deg to skogkatter fra en ansvarlig oppdretter! Hvis du får ditt nye familiemedlem fra et dyrehjem kan de definitivt gi deg mer informasjon om karakteren til din fremtidige katt samt anbefale hvilke katteraser som vil egne seg som følgesvenn!
Den norske skogkatten er klassifisert som en av de få «naturlige» katterasene. De har utviklet seg gjennom et naturlig utvalg basert på deres miljø, uten noen innflytelse eller målrettet seleksjon gjort av mennesker. Derfor er den norske skogkatten perfekt tilpasset de harde levekårene i hjemlandet. Deres tykke, vannavvisende pels er ideell for tøffe, snødekte skandinaviske vintre. Så snart de har mistet sin tykke, myke underpels, er de klare for den varme, tørre nordeuropeiske sommeren.
Den norske skogkatten startet sin ”karriere” på samme måte som den europeisk korthårete katten, nemlig som musejeger på norske gårder. De langhårede kattene viste seg å være nyttige i kornmagasiner og staller. Det er dog ukjent nøyaktig hvordan de ville kattene kom til. Det er generelt akseptert at sjøfolk hadde med seg persere som skipskatter og at disse siden ble krysset med de lokale kattene. Men årsaken kan også ha vært en frittstående mutasjon i de skandinaviske kattenes gener.
Til tross for parringen med korthårede katter har det langhårede genet gått i arv, noe som førte til at langhårede katter fortsatt var å finne i kull som hadde korthårede foreldre. Disse kattene danner grunnlaget for den norske rasen, som begynte å spre seg på 1930-tallet. I 1938 ble den første norske skogkatten presentert i Oslo. Utbruddet av 2. verdenskrig brøt opp den systematiske avlingen, og det var først på 70-tallet at det startet opp igjen. Fra 1972 ble Norsk Skogkatt anerkjent av norske katteraseforeninger og oppnådde sin egen rasestandard. I 1975 ble de første individuelle kattene registrert hos Fédération Internationale Féline (Fifé). Bare katter fra fjerde generasjon og over ble tillatt for eksport, men likevel fikk den norske skogkatten fans over hele Europa!
Som robuste, primordiale katter har den norske skogkatten ingen eksepsjonelle krav til artsriktig hold. Som med alle aktive katter er det en fordel at de har tilgang til en avsikret balkong eller hage og et høyt kloretre innendørs som sørger for at talentfulle klatrere kan hoppe fra seg uten å skade møbler eller gardiner.
Skogkattene er sosiale dyr og bør aldri holdes alene! De går også godt sammen med barn og deler også gjerne tak med andre kjæledyr som hunder. Likevel har det å holde to katter sammen klare fordeler. Tross alt trenger din norske skogkatt en kattekamerat som den kan leke, trille rundt og kose med.
Nordmannens lange pels er robust og kan i stor grad bli tatt vare på av katten selv. Hvis du dog ønsker å være på den sikre siden og forhindre at den myke underullen forfilter, er det lurt å børste katten din minst en gang i uken. Det anbefales derfor å venne katten til å bli børstet og stelt allerede fra en ung alder. Under røyteperioden kan du gjerne gi katten maltpasta eller kattegress for å støtte den naturlige utskillelsen av svelget hår.
En årlig veterinærkontroll er viktig for å identifisere sykdommer tidlig og ikke minst for å ta en sjekk i kattens munn.
Skogkatten har utviklet seg gjennom en naturlig seleksjon. Som et resultat av dette lider den sjelden av reproduktive problemer. For tidlige fødsler og dødfødsler er for eksempel ekstremt sjeldne. Imidlertid viser den norske skogkatten tegn til en predisposisjon for hypertrofisk kardiomyopati (HCM). Denne hjertesykdommen skyldes en asymmetrisk utbuling i venstre ventrikkel. Å utføre et hjerte-ultralyd på dyr som skal avles, er den beste måten for å identifisere den arvelige hjertesykdommen på et tidlig stadium og for å forhindre at berørte katter brukes til avl. Derfor tar en ansvarlig oppdretter regelmessig kattene sine til veterinæren og nøler ikke med å presentere de aktuelle medisinske resultatene. Det finnes ingen kur mot HCM, men en diagnose tilbyr behandlingsmuligheter som gjør at berørte katter tross alt kan leve et langt og lykkelig liv!
Glykogenlagringssykdommen GSD4 forekommer også ofte. Det arves recessivt og blir ofte først oppdaget på et sent stadium. En kattunge arver bare GSD4-genet fra en av sine foreldre, hvorved den da blir en bærer og kan overføre sykdommen til sine etterkommere. De bør derfor ikke delta i avl. Hvis katten arver genet fra begge foreldrene, kan den bli alvorlig syk. En redusert evne til å omsette glykogenmengden i kroppen, og den derav resulterende overdrevne lagringen i lever, muskler og nerveceller, fører til multippel organsvikt. Berørte katter viser tegn til nevromuskulære lidelser fra en alder av rundt fem måneder og har en maksimal levetid på 10-14 måneder.
© Sokarys / stock.adobe.com
Som alle katter bør en norsk skogkatt ha en ernæring som er tilpasset dens individuelle behov. Ideelt for disse kjøttetende dyrene er en diett med mye ferskt kjøtt som inneholder rikelig med sunt protein. Høykvalitets kattemat oppfyller stort sett disse kravene, men ta likevel en nøye titt på emballasjen: kjøtt skal stå øverst på ingredienslisten. Katter bør dessuten ikke bare konsumere muskelkjøtt, da innmat som hjerte og lever også inneholder viktige næringsstoffer. Vær dog oppmerksom på å ikke forveksle disse bestanddelene med «animalske biprodukter» som kattemat ofte inneholder – i de fleste tilfeller refererer dette begrepet til klør, brusk og andre avfallsprodukter uten særlig næringsverdi. Fôret bør ideelt sett heller ikke inneholde fyllstoffer som vegetabilske biprodukter, sukker og lignende.
Er du på utkikk etter den beste ernæringen til katten din? Oppdag utvalget med kornfritt og økologisk fôr, spesielle diettfôr, såvel som tørr- eller våt kattemat hos zooplus.
Arvelige sykdommer som HCM og GSD4 viser gang på gang betydningen av regelmessige kontroller og vel gjennomtenkte parringer for å utelukke bærere av det nevnte genet. Velværet til dyrene og deres avkom står sterkt i fokus hos ansvarlige oppdrettere. De vil ikke vike bort fra eventuelle kostnader eller anstrengelser knyttet til veterinærundersøkelser av dyrene deres, og om nødvendig vil de gladelig utelukke potensielle genetiske bærere fra avl.
Når du er på utkikk etter ditt nye kjæledyr, bør du kun stole på ansvarlige oppdrettere og ikke la deg bli lurt av annonser som lover «rasekatter til en god pris». Hvis rasekatter blir tilbudt til en billig penge går dette hovedsakelig på dyrenes bekostning. For det å profesjonelt drive med ansvarlig oppdrett er en dyr hobby! Som oppdretter er det nemlig flere kostnader man må ta i betraktning, også for kattungene som kommer til. Både foreldrene og kattungene må ernæres med sunn og riktig mat, de må regelmessig til veterinæren for å vaksineres og få ormekurer. Seriøse oppdrettere nøler ikke med å gjøre undersøkelser som for eksempel ultralyd av hjertet for å diagnostisere HCM. Andre kostnader som må regnes med er avgifter for medlemskap i en raseklubb, kastrering og muligens andre tilleggskostnader. Oppdretterne som tenker på dyrets beste vil heller ikke overgi kattungene til sine nye eiere før de har nådd en alder på 12 uker. Frem til da vil kattungene bli sosialisert og lært opp om livet av sine mor og søsken.
Selvfølgelig har alt dette sin pris. En stamtavlekatt som ikke skal brukes til oppdrett koster mellom 7000 og 10 000 kr. Denne prisen dekker kun oppdrettere sine kostnader og det er absolutt ikke slik at de sitter igjen med en stor fortjeneste.
Selvfølgelig har ikke alle katteelskere råd til å betale slike avgifter. Lokale dyrehjem tilbyr dermed et godt alternativ. Stamtavlekatter ender ofte i dyrehjem – kanskje finner du den norske skogkatten fra dine drømmer nettopp her? Men husk en ting: Norske skogkatter er sosiale dyr og bør aldri holdes alene!
Vi ønsker deg en fantastisk tid med din norsk skogkatt!
Maine Coon er blitt en av de mest populære katterasene i verden og har også fått økende popularitet i Norge. Dette skyldes trolig deres naturlige lynne, robusthet og flotte karakter.
Den norske skogkatten har helt siden begynnelsen utviklet seg uten menneskelig innflytelse i opprinnelseslandet Norge. Rasen begeistrer i dag katteelskere med sitt ville utseende og oppriktige karakter. Det er dog ikke bare kattens utseende som er opprinnelig hos denne rasen!
Sibirkatten er selve innbegrepet av en naturrase. De mellomstore kattene med sin kraftige kroppsbygning skal ha sin opprinnelse i Russland og ha utviklet seg helt uten menneskelig innflytelse. Målrettet avl startet ikke før på 80-tallet. Skogkattene, som også kalles «Sibirskaja koschka» i hjemlandet Russland, overbeviser sine fans med utseendet sitt og sin ukompliserte personlighet. Den fyldige pelsen til denne naturrasen er tilpasset de iskalde vinterne og varme sommerne i Sibir. Den varmer katten i den kalde årstiden og er lett nok for de varme sommermånedene.
