Marsvin
Anja Reutter hjelper marsvin i nød og svarer på de vanligste spørsmålene om marsvin.
© Julia Mashkova / stock.adobe.com
Anja Reutter hjelper marsvin i nød og svarer på de vanligste spørsmålene om marsvin.
Marsvinene kommer fra Andes i Sør-Amerika hvor de også holdes som husdyr. De blir der ofte brukt som en kilde til mat slik som f.eks. kaniner hos oss.
Generelt skiller man mellom korthårede og langhådede marsvin. Blant korthårede marsvin finner man: glatthårede, Rosett, American Crested, Engelsk Crested, Rex og Teddy. Blant de langhårede rasene finner man: Sheltie, Coronet, Angora, Peruaner, Texel, Merino, Alpaca og Mohair. Alle raser finnes, i tillegg til fargen sateng, i en mengde andre farger.
Det finnes trolig oppdrettere som mener at man kan gjenkjenne forskjeller i karaktertrekk hos rasene, men det finnes ingen vitenskapelige bevis på dette. Dyrets atferd er veldig avhengig av hold og omsorgen dyrene får.
Med god pleie kan marsvin bli 6-8 år gamle. Det finnes også tilfeller hvor marsvin har blitt eldre, men disse er heller sjeldne.
Et marsvin bør kjøpes direkte fra en oppdretter. Man bør heller ikke være redd for å stille klare, direkte spørsmål. Enhver anerkjent oppdretter vil gledelig svare på disse. Du bør også få lov til å se på burene. Er de rene og lyse? Er for mange marsvin stuet sammen i et lite rom? Oppdrettere finner man i annonser i avisen eller via marsvinsklubber.
Et sunt marsvin har skinnende pels og blanke øyne. Det skal ikke ha klissete øyne eller anus og ikke være avmagret. Det skal heller ikke være hårløse hudområder eller steder med sammenfiltret pels.
Det er litt vanskelig for et utrent øye å se forskjell mellom kjønnene. Den beste måten å gjenkjenne dem på er ved å ha en hann og en hunn til sammenligning.
For å bestemme kjønnet, ta marsvinet forsiktig i hånden, slik at du ser magen. Med den andre hånden trekker du huden på høyre og venstre side av kjønnsorganet litt fra hverandre. Ser kjønnsorganet ut som en ”Y” er det en hunn, ser det mer ut som en ”i” så er det en hann.
Buret bør ikke være mindre enn 100 cm x 60 cm. Marsvinene tilbringer tross alt mesteparten av tiden i buret og skal ha nok plass til å kunne bevege seg rundt der.
Man bør definitivt ha et gnagerhus, en solid, stabil skål til mat og en flaske for vann. I tillegg skal det være to høyhekker (men minst én) for grønt fôr og høy. Her må man passe på at gitteravstanden er liten nok til at marsvinet ikke setter fast hodet. De må også være plassert høyt nok til at marsvinene ikke hopper inn og bruker det som et sted for å sove – det kan medføre alvorlige skader.
Her er det kun fantasien som setter grenser – hus, tunneler, ramper… Marsvin har det veldig gøy med å for eksempel å lete etter bortgjemte godbiter, som et stykke agurk, en stilk av persille eller en bit paprika.
I prinsippet kan marsvin også holdes ute i et bur. Dersom de skal være ute gjennom vinteren, må de imidlertid vennes til å bo ute allerede på slutten av sommeren for å kunne gro nok vinterpels. Buret må være tilstrekkelig isolert, også mot ekstrem kulde, og bør være lukket av for eksempel plexiglass. Om vinteren bør buret ha et tykt underlag og tilstrekkelig med høy for å tillate at marsvinene kan få det hyggelig og lunt, og kose seg skikkelig. Du må også sjekke vannet regelmessig for å unngå at det fryser.
Det er viktig at et utendørs innhegn tilbyr nok skygge og tilstrekkelig med plass. Innhegningen bør også gi beskyttelse mot hunder og katter. Ikke sett marsvinene i innhengningen mens bakken fortsatt er kald eller gresset fortsatt er vått fra dugg. Unngå at marsvinet blir i innhegningen så lenge de første gangene, slik at det har god tid på å venne seg til det næringsrike gresset. Det beste er å mate marsvinet med litt gønt fôr allerede en periode før du tar det med ut.
For å løfte opp et marsvin, er det best å bruke begge hender og løfte det opp under magen. Du løfter det så forsiktig opp eller setter det på fanget ditt. Man bør være veldig forsiktig slik at marsvinet ikke faller ned. Selv om et marsvin virker veldig robust og kraftig, har det svært skjøre bein og knokler. Allerede et fall fra små høyder (som f.eks. fra sofaen) kan dermed forårsake alvorlige skader.
Det er enklest å venne unge marsvin til hverandre. Desto eldre de blir, jo vanskeligere blir tilvenningsprosessen. Mye av tilvenningen har med dyrenes luktesans å gjøre. For å gi marsvinene en lignende lukt, kan de gnis lett inn med fennikelte. Hvis du har to bur, kan disse settes ved siden av hverandre i noen dager før dyrene plasseres i samme bur.
Det anbefales også å plassere det nye marsvinet i buret først, slik at man unngår en hjemmefordel for det gamle marsvinet.
Et marsvin bør til daglig ha tilgang til tørrfôr, høy og vann, i tillegg til fersk frukt eller grønnsaker. Mat beregnet for dvergkaniner skal derimot ikke stå marsvinets meny. Et marsvin er videre avhengig av å få tilført vitamin C gjennom kostholdet, da det i likhet med oss mennesker ikke kan produsere det selv.
Du må på ingen måte gi marsvinet bønner (giftig), kål (fører til oppblåst mage), sprøytet frukt eller grønnsaker og matrester: et marsvin er tross alt ingen en søppelbøtte.
Fordi klørne ikke slites ned på samme måte som de ville gjort i naturen, må du sørge for å trimme de regelmessig. Dette kan man enten la en veterinær gjøre eller man kan gjøre det selv. Du må ha en negleklipper spesielt egnet for smådyr. Med denne klippes klørne av ca. fra 3-5 mm foran venen. Kloens vene kan du lett se når du holder kloen opp mot lyset. Har dyret derimot mørke klør, klipper du ganske enkelt kun av den ytterste tuppen, slik at du unngår å klippe over en vene.
Du bør i alle fall sjekke pelsen regelmessig for parasitter. Spesielt langhårede marsvin trenger regelmessig pleie. Man bør børste veldig forsiktig med en myk babybørste. Hos marsvin med krøllete pels bør du luke ut floker for hånd for å ikke tilføre marsvinet smerte ved at en børste lugger eller river.
I tilfelle av diaré (spesielt hvis det lukter sterkt), bør du definitivt besøke en veterinær. Marsvin har et veldig følsomt fordøyelsessystem og diaré derfor kan føre til fullstendig inaktivitet i tarmen.
Det er best å bruke et sprayplaster for å sørge for ay såret holdes rent. På denne måten kan såret gro igjen på en best mulig måte.
Hos noen marsvin blir tennene for lange fordi de ikke slites av nok. Dette kan imidlertid kun en veterinær hjelpe deg med. Man bør derfor alltid følge med på om marsvinet klarer å spise riktig, eller om maten faller ut av munnen igjen. Du bør også veie marsvinet regelmessig (helst en gang i uken).
Også et marsvin har forskjellige lyder som det gjør seg merkbart med. Det viktigste er trolig «plystringen» som man hører ganske ofte, spesielt når marsvin gleder seg til mat. Marsvin hilser også på deres eiere med denne lyden. Videre gir det ofte fra seg en slags «kurring» som man noen ganger kan høre når man stryker marsvinet eller når for eksempel en hann nærmer seg en hunn. Det finnes også en slags «kvitrende»-lyd, med dette høres svært sjelden og bare når marsvin tror at det er helt alene. Denne kvitre-lyden er for eksperter en gåte, ingen vet riktig hvorfor marsvin lager denne lyden og hvordan de lager denne lyden. Det kan høres nokså skummelt ut når du hører denne lyden om natten. Til slutt har du også lyden av tanngnissing som høres ut som en rangle. Dette kan høres når to hanner slåss med hverandre. Her slår de tennene sine kraftig sammen.
Det eneste alternativet som forebygger dette er en tung og stødig matskål, som for eksempel er ment for kaniner. Den bør imidlertid ikke være for stor slik at marsvinet ikke ender opp med å bruke det som toalett.
Jeg har selv aldri prøvd dette, men det finnes trolig marsvin som har blitt lært opp til å gå på do i en eller annen form for kattetoalett i leiligheten.
Hvis du vil venne marsvinet ditt til å «gå på toalettet», må du starte med tilvenningen men dyret fortsatt er ungt og sette det på toalettet gang etter gang. Det er også viktig å kose og snakke fortrolig med marsvinet slik at det forbinder stedet med noe positivt.
Hvis du absolutt ikke kan unngå det, kan du la marsvinet være alene i 2 dager hvis det har nok mat og vann. Det er absolutt ikke optimalt, men noen ganger kan det ikke unngås.
Gi det mye, mye oppmerksomhet. I tillegg kan du også gi marsvinet godbiter som grønnsaker og frukt rett fra hånden din. Å ha mye tålmodighet er likevel helt sentralt i denne prosessen.
Når du avler, bør du først tenke på hva som skal skje med kullet. Tross alt er det allerede mange marsvin som ingen ønsker å ha, og disse ender da i dyrehjem eller blir forlatt et sted ute. Vær også oppmerksom på at hvis du har et marsvinpar, må du holde dem skilt fordi hannen hopper på hunnen igjen umiddelbart. Et annet aternativ er å kastrere hannen i ettertid.
Det er dog heller ikke nok å bare sette hunnen og hannen sammen. Før du etter 68 dager får et kull med lykkelige babyer, må du gjennom marsvinets drektighet være ekstra oppmerksom, veie og mate det ekstra nøye. Etter 4 uker skal de små hunnene skilles fra faren, da dette ellers umiddelbart ville gitt ny avkom.
En marsvin-dame bør veie ca. 700 gram og være mellom 5-11 måneder før hun blir mor for første gang. Før det er ikke kroppen moden nok og graviditeten vil påvirke morens vekt og vekst negativt. Hos hunner som er eldre enn ett år er bekkenmusklene allerede for stramme og under visse omstendigheter vil dette medføre at hun ikke klarer å føde babyene.
Vi takker fru Reutter for hennes kompetente svar på de ovenforstående spørsmålene.
Anja Reutter hjelper marsvin i nød og svarer på de vanligste spørsmålene om marsvin.
Kaniner er blant de mest populære kjæledyrene i verden. Og det er heller ikke rart, for med de lange ørene, den myke pelsen og de milde øynene sine er de skikkelig søte. Samtidig gjelder de som sosiale, lettpleiede og rimelig. Men er kaniner faktisk perfekte husdyr? Hva du bør tenke på før du eventuelt skaffer deg kaniner og hvordan kaniner holdes artsriktig, får du vite mer om her.